Tekst: Guri Haram
Foto: Herman Dehn og Guri Haram
Mottoet til Veslemøy Vangsnes er «Just do it». Å bli kunstner har vært en gradvis prosess, som begynte først da foningen ble godt voksen.
– Jeg angrer ingenting og tenker at det er bra at jeg er i gang som kunstner nå, sier Veslemøy Vangsnes.
55-åringen er bosatt i Fon. I fjor sluttet hun i fast kontorjobb og satset som kunstner på fulltid. Veien dit har tatt 15 år.
Toppet seg med angst
Først som 40-åring fant hun kunsten. Etter å ha jobbet i diverse omsorgsrelaterte yrker, opplevde Vangsnes omsorgstretthet.
– Det ble for mye omsorg. Da jeg gikk tur med pasienter i psykiatrien, mistet jeg bakkekontakten. Det føltes som at jeg gikk oppå bakken som på skyer. Så kom panikkangsten. Det er helt ubeskrivelig for den som ikke har opplevd angst, forteller kunstneren.
Hun kom seg ut av det ved å begynne å male. Først var Vangsnes elev ved blant andre Asker Kunstfagskole, Kunstfagskolen i Bærum og ett år billedkunst på Steinerhøyskolen. Hun deltok også på noen nettkurs.
– Jeg hadde en skapertrang jeg ikke hadde fått utløp for. I denne perioden gjennomgikk jeg også en skilsmisse. Det gikk fra kaos til klarhet med farger, oppsummerer hun.
Holder malekurs
I dag selger hun kunsten sin fra eget galleri. I tillegg holder Fon-kvinnen selv en rekke malekurs der hun inkluderer sine ferdigheter i coaching. Neste kurs er planlagt 24. og 25. august i Tønsberg. Det blir siste gang hun holder kurs i eget galleri i Øvre Langgate, men det blir ikke siste gang med kurs.
– Dette er veldig inspirerende lokaler, men de er ikke lenger ledige, så da må jeg se meg om etter noe nytt. Jeg håper å finne noe her i Tønsberg, sier hun.
Veslemøy Vangsnes er mye på reisefot. Hun avholder malekurs i Bodø i september og i franske Provence i slutten av oktober.
– Sistnevnte kurs blir litt som en retreat; et overnattingssted i flotte omgivelser. Kurset passer for nordmenn. Jeg ønsker å begynne med teambuilding-kurs for bedrifter også. Da vil kollegaene få et helt annet syn på hverandre.
Hun anbefaler fysiske kurs fordi det gir mulighet for oppfølging i samme øyeblikk som behovet oppstår, i stedet for å måtte vente på neste leksjon.
Unngår prokrastinering
Å prøve noe nytt er i det hele tatt noe Vangsnes anbefaler. Framfor å vente, prokrastinere, og aldri vite om man ville like å male.
– Venter vi for mye?
– Jeg synes det. Vi er så redde for hva som kan gå galt i stedet for å tenke; hva hvis det går bra? Jeg ser også på mine kurs at flere synes det er skummelt med et hvitt lerret. Så sier jeg at det bare er å begynne, forteller hun.
Noen ganger må hun likevel hjelpe dem i gang ved å ta opp en farge.
– Men hva er man redd for? Vi har dette livet, og så skal vi bare vente? Skal vi vente på å bli gamle og legge hodet på puten for siste gang uten å ha prøvd? Jeg prøver i hvert fall! Å være kunstner og leve av det gjør jeg nå.
Finner egenkjærlighet
Veslemøys kunst handler mye om å bli kvitt blokkeringer.
– For meg selv har det også vært en prosess. Jeg har jobbet med meg selv gjennom bildene og funnet egenkjærlighet og livsglede. Når det ytres tvil i forhold til hva jeg gjør, kan det være projisering av andres frykt. Jeg tror det henger sammen med stress. Mindfulness og kunstmaling hjelper å kjenne på tilstedeværelse og i å løse opp i følelser som blokkerer.
Selv elsker hun å male.
– Jeg maler ikke det jeg ser, men leker meg egentlig. Ofte bruker jeg hendene til å male med. Bildene kan ofte røre noe i betrakteren.
Inspirasjon henter hun i naturens farger og konturer, fra sjøen og bøkeskogen i Vestfold. Men også fra menneskemøter og meditasjon.
– Dette er mitt bidrag til en bedre verden: Et galleri med farger og glede og å lage vakker kunst til ettertanke, sier Veslemøy Vangsnes.
Veslemøys tips til å følge drømmene:
– På barneskolen ventet jeg ofte på at venninna mi skulle bli ferdig med å spise middag. Jeg satt på steintrappa i oppgangen hennes og ventet. Kan nesten kjenne den kalde trappa ennå. Jeg kunne i stedet ha gått hjem og gjort lekser.
Men jeg valgte å bli sittende.
Vi venter på helgen, på neste sommer, på bedre vær, til barna blir større, til mandag, på bedre tider og på et liv vi kunne likt bedre.
Vi venter alle sammen. Men på hva?
Hva kan du gjøre i dag med det du har der du er?
Mitt tips er å legge merke til dine behov og ønsker i øyeblikket.
Lytt til kroppen. Re sengen hver morgen. Rydd i den ene skuffen. Belønn deg selv, også for de små tingene. Legg merke til prokrastinering. Øv på å bli bevisst, da blir alt lettere.
