Tekst og foto: Merete Sillesen
Både Lise (35) og Jeaneth (39) kan gå på egne ben. Men begge har helseutfordringer, og ved å bruke rullestol eller scooter orker de å gjøre så mye mer.
– Det handler om å gjøre det beste ut av situasjonen, sier Jeaneth Patricia Karlsen Skaugvold.
– Ja, rett og slett om helse og livskvalitet, legger Lise Helene Eliassen til.
Jeaneth og Lise har ulike diagnoser, men mange av de samme utfordringene. Derfor forstår de hverandre godt. De trives sammen, bruker mye humor, galgenhumor, tøyser og tuller. Men er også seriøse, ærlige og klare i sin tale.
Lise pleier å hilse alle de møter med et muntert “hei”, mens Jeaneth smiler og nikker. De aller fleste hilser hyggelig tilbake, men det har også vært ubehagelige episoder.
Regnes som “gående”
Årsaken til at BY Tønsberg & Færder besøker damene bosatt på Eik, er et innlegg Jeaneth la ut på Facebook denne sensommeren. Der skrev hun om hvordan de med sine rullestoler gjør sitt aller beste for ikke å være i veien. De ønsker å vise hensyn til andre de møter, både til fots og på sykkel.
Jeaneth skrev at hun tror mange ikke vet hvilke trafikkregler som gjelder for personer i rullestol og på scooter. Hun opplyste derfor om følgende:
– Det står i veitrafikklovens paragraf 2 at rullestolbrukere skal regnes som gående. Videre at de skal følge særlige bestemmelser i paragraf 19 for gående.
Hun avsluttet innlegget på følgende vis:
– Ønsker dere alle en fin sommer videre og håper at dere kan bære over med to halvgale artigfrøkner langs veien.
Fatigue som følgesykdom
Vi sitter rundt bordet i Lises lyse og trivelige leilighet. der forteller både Jeaneth og Lise nøkternt litt om sine liv. De har visst om hverandre lenge, men først de siste par årene blitt nære venner. De har hver sin datter på 14 år. Døtrenes fedre bor i Nord-Norge. Lise har kjæreste. Jeaneth har katt.
– Jeg har hatt multippel sklerose (MS) i mange år og plages veldig av fatigue. Dessuten opplever jeg kortvarige lammelser, som gjør det skummelt for meg for eksempel å gå alene i skogen. Da kan jeg lett falle, sier Lise.
Hun husker godt da diagnosen ble fastsatt i 2017, men tror hun hadde sykdommen i flere år før det. Lise er avhengig av medisiner, men det satt langt inne å takke ja til elektrisk rullestol fra hjelpemiddelsentralen. Det mente hun var nedverdigende og bare for gamle og veldig syke mennesker.
Hun ler. Lise er glad for at hun svelget stoltheten og tok i bruk rullestolen. Den første slet hun ut, og for et par år siden fikk hun en ny. Den har hun fortsatt og er svært fornøyd.
Drøss med diagnoser
– Jeg har en drøss med diagnoser. Det som slår meg helt ut, er kronisk utmattelsessyndrom (ME) og fibromyalgi, sier Jeaneth, som er utdannet hjelpepleier.
Jeaneth fikk også for et par år siden den store stolen hun bruker i dag. Før det var hun mye bundet til huset. Som ME-syk krevde det for mye energi å komme seg ut for egen maskin. I tillegg har Jeaneth en mindre stol, som er lettere å bruke når hun for eksempel skal reise kollektivt.
Hun tappes fremdeles veldig fort for energi. Verken Lise eller Jeaneth har førerkort for bil.
Både Lise og Jeaneth er 100 prosent uføre. Det har de vært i mange år. Sykdommen syns ikke for det blotte øye. Derfor synes de ikke at det er så rart at folk stusser når de reiser seg fra rullestolene og for eksempel går inn i en butikk.
Samtidig er de klare på at helseutfordringene ikke skal frarøve dem muligheten til et godt og morsomt liv. Barn og familie er viktig, men de vil også være selvstendige og ha et sosialt voksenliv.
– Vi bruker stolene for å spare energi. På den måten orker vi for eksempel å lage middag selv om vi også har handlet den dagen, forklarer Lise.
– Dessuten er vi veldig glade i å dra på tur i skogen. Det er her vi har merket litt irritasjon hos enkelte. Vi er heldige som bor like ved en flott lysløype, som vi bruker så lange det er bart, legger Jeaneth til.
Må være plass til alle
Damene forteller at de kjører ved siden av hverandre når de er alene, men svinger raskt inn til en side når de møter noen. De tror mange oppfatter dem som kjørende, men presiserer at de etter loven er “gående”.
Etter at Jeaneth la ut Facebook-innlegget, har de bare møtt positive mennesker når de er på tur.
– Det handler nok mest om uvitenhet, slår Lise fast.
– Skogsveien er for alle, også rullestolbrukere. Det er en selvfølge at alle tar hensyn til hverandre. På den måten blir alle inkludert, mener Jeaneth og uttrykker seg med et stort smil.
