-Mattilsynets ferske rapport viser oss at plantebaserte kjøtt- og meierierstatninger bør velges framfor kjøtt – og fete meieriprodukter, og at vegetarproduktene på den norske markedet er sunne, næringsrike og fiberrike, heter det i en pressemelding fra PAN Norge – Physicians Association for Nutrition.
Et grønnere, mer plantebasert kosthold, med mindre kjøtt og mer plantekost, kan (bidra til å) løse vår tids viktigste utfordringer innen folkehelse og klima. Nordmenn spiser for mye mettet fett og kjøtt, og for lite plantekost og kostfiber.
Dette sier Nina C. Johansen, master i samfunnsernæring, og Tanja Kalchenko, lege, i PAN Norge.
PAN International er en organisasjon som jobber for å utrydde kostholds–relaterte dødsfall globalt. PAN Norge er nasjonal gren, og gir kvalitetssikret kunnskap om betydningen av et sunt plantebasert kosthold for å fremme god helse, forebygge og behandle sykdom.
Mattilsynets ferske rapport om plantebaserte middagsprodukter: mer kostfiber og mindre fett
NTB melder 19.januar 2022 om at Mattilsynet i samarbeid med Havforskningsinstituttet har analysert 25 plantebaserte middagsprodukter og drikker/melkeerstatninger for næringsstoffer og uønskede stoffer.
Mattilsynet konkluderer med at det er
- mer kostfiber
- like mye protein
- mindre fett
- mer jern og kalsium i plantebaserte middager enn i middager basert på kjøtt
- få uønskede stoffer i plantebaserte middager
For lite plantekost og mye animalske produkter skaper helseproblemer
For mye mettet fett, bearbeidet kjøtt og for lite kostfiber er noen av de viktigste svakhetene i norsk kosthold. Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2021 sier dette:
- “Vurdert opp mot Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger spiser vi for lite grønnsaker, frukt, bær, grove kornvarer og fisk. Vi får i oss for mye mettet fett, sukker og salt og for lite kostfiber.”
- “Kostholdet i Norge har fortsatt klare ernæringsmessige svakheter. Dette øker risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.”
De fire største dødsårsakene i Europa er hjertesykdom, kreft og diabetes, samt kronisk lungesykdom – såkalte ikke-smittsomme sykdommer, eller NCD. De tre første kan til en stor grad forebygges med riktig kosthold.
Bearbeidet kjøtt er anerkjent overbevisende kreftfremkallende for mennesker. Det er i praksis alle ferdigprodukter av både rødt og hvitt kjøtt som finnes i butikker, som pølser, salami, nuggets, leverpostei o.a. I Norge kommer hele 50 % av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt.
80 prosent av nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett. Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er melk og meieriprodukter og kjøtt.
Kostfiber er et stoff som kun finnes i planter, som har mange helsefremmende effekter og som mange nordmenn spiser for lite av.
MER FAKTA, SITATER OG KILDER
Bearbeidet kjøtt er kategorisert som overbevisende kreftfremkallende av både Verdens helseorganisasjon (WHO) allerede i 2015, samt av verdens ledende kreftforskere (WCRF).
Flere organisasjoner, inkludert norske og USAs kreftforeninger, fraråder å spise bearbeidet kjøtt på regelmessig grunnlag.
Belgias kostråd fra 2017 har plassert ferdigprodukter av kjøtt i kategori junk-food.
Eksempler på bearbeidet kjøtt
Det er i praksis alle ferdigprodukter av både rødt og hvitt kjøtt som finnes i butikker, som
- pålegg – kokt skinke, røkt skinke, kalkunpålegg, kyllingpålegg,
- kyllingnuggets,
- pølser, både grillpølser, kyllingpølser, magre pølser
- leverpostei,
- kjøttkaker av storfe, svin,
- kjøttdeig hvis den er tilsatt salt.
Oppsummeringen ved Verdens helseorganisasjon (WHO) fra 2015 betegner i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt som bearbeidet kjøtt.
Alt kjøtt som enten er tilsatt salt, natriumnitritt eller nitrat, eller som er røykt, eller tilsatt andre stoffer for å forlenge holdbarhet eller forbedre smak eller lukt, regnes som bearbeidet.
Det gjelder alle typer industriell bearbeiding som øker holdbarheten.
Hjemmelagede kjøttretter regnes ikke som bearbeidet.
Hardt stekt eller grillet kjøtt er også kreftfremkallende, selv om det ikke defineres som bearbeidet.
Mettet fett: 80 prosent av nordmenn spiser for mye
80 % av nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett. Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er melk og meieriprodukter og kjøtt.
Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2021 sier dette om mettet fett sitert «Kostens innhold av mettet fett og salt er også langt fra målet, mens innholdet av tilsatt sukker er nærmere målet.
Kostholdet i Norge har fortsatt klare ernæringsmessige svakheter. Dette øker risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.»
“Siden 2015 har innholdet av mettede fettsyrer ligget mellom fourteen og 15 energiprosent, og utgjorde 15 energiprosent i 2020. Dette er vesentlig høyere enn anbefalt.”
“Melk og meieriprodukter og kjøtt er de største kildene til mettede fettsyrer (Tabell 9).”
Statens kostråd anbefaler “Spis mindre av dette: Rødt kjøtt og kjøttprodukter”.
Kostfiber: finnes kun i plantekost, mange nordmenn spiser for lite
Kostfiber er et plantestoff som har mange helsefremmende effekter og som kun finnes i plantekost. Kostfiber er en form for karbohydrat som ikke tas opp i kroppen og ikke påvirker blodsukkeret. Utviklingen i norsk kosthold sier at vi spiser for lite kostfiber:
“Kostens fiberinnhold har økt siden 2010, men er fortsatt lavere enn anbefalt” og “Med utgangspunkt i matforsyningsstatistikken for 2020 bør kostens innhold av mettede fettsyrer og tilsatt sukker begge reduseres med henholdsvis minst sixteen og 12 gram per person per dag i gjennomsnitt, mens kostens innhold av kostfiber bør øke med 8 gram per person per dag.”
Kilder:
Kreftforeningen, sitert: “Begrense mengden rødt kjøtt og unngå bearbeidede kjøttprodukter som bacon, kjøttdeig og pølser, så langt det er mulig.”
https://kreftforeningen.no/forebygging/kosthold-og-kreft/
Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2021, sitert «Kostens innhold av mettet fett og salt er også langt fra målet, mens innholdet av tilsatt sukker er nærmere målet.
Kostholdet i Norge har fortsatt klare ernæringsmessige svakheter. Dette øker risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.» https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold
Artikkel i Legeforeningens tidsskrift “Tar vi utgangspunkt i et gjennomsnittlig norsk inntak av bearbeidet kjøtt sammenlignet med et kosthold uten bearbeidet kjøtt, er dette forbundet med en økning i relativ risiko for tidlig dødsfall på rundt 35 %” https://tidsskriftet.no/2020/06/kronikk/bor-vi-spise-mindre-rodt-kjott
PAN Norge har samlet flere kilder og sitater om bearbeidet kjøtt og helse https://pan-norway.org/2020/10/31/bearbeidet-kjott-og-kreft-ingen-sma-mengder-er-trygge/
Statens kostråd
https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/helsedirektoratets-kostrad/
