Foto: Miljødirektoratet

Miljødirektoratet: 85 millioner til å sikre naturarven i verneområder

1. mars, 2022

09:13

Ingen kommentar

BILDET: Den to km lange naturstien ved Håheller i verneområdet Setesdal-Vesthei-Ryfylkeheiene er tilrettelagt for besøkende med informasjon og utkikkspunkt. Dette er et kanaliseringstiltak for å beskytte villreinen i området samtidig som det gir folk en fin naturopplevelse. Foto: Miljødirektoratet.

Over hele landet har forvaltningsmyndigheter for verneområder fått tildelt midler til å ivareta den mest verdifulle naturen i Norge.

Vern er et av de viktigste verktøyene vi har i kampen mot naturkrisen. Midlene til tiltak i verneområdene skal bidra til å ivareta naturarven vår for framtidige generasjoner, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Mange verneområder, særlig naturreservater, ivaretas best ved at naturen får utvikle seg uten at vi påvirker den. Andre verneområder trenger litt hjelp, for eksempel ved skjøtsel av kulturlandskap som slåttemark og kystlynghei, fjerning av fremmede arter og tiltak mot generell gjengroing. Miljødirektoratet fordeler Stortingets bevilgning til slike tiltak. Nå har verneområder i alle Norges fylker fått til sammen 85 millioner kroner fra Miljødirektoratet for å ivareta den vernede naturen.

Pengene går til forvaltningsmyndigheten for verneområdene – enten Statsforvalteren, verneområdestyrer eller kommuner.

Les mer om status for Norges verneområder på Miljøstatus

Tilrettelegger for besøkende

I tillegg til å ivareta verneverdiene, går midlene til tilrettelegging for besøkende i de områdene som tåler besøk. Flere steder er det dessuten behov for å kanalisere strømmen av folk bort fra sårbar natur.

– Vi har fantastisk natur i Norge, og nasjonalparker og andre vakre eller spektakulære verneområder er populære turmål. Tilretteleggingstiltakene skal sørge for at de besøkende får en god opplevelse samtidig som naturverdiene ivaretas, sier miljødirektør Ellen Hambro.

For å kunne overvåke effekten av tiltak, blir det i mange verneområder etablert egne bevaringsmål. Vi måler for eksempel effekten av søppelrydding på ei strand eller effekten av restaurering av en gjengrodd slåtteeng. Ved gjeninnføring av slått, får artene som er tilknyttet kulturlandskapet mulighet til å komme tilbake, og vi kan overvåke utviklingen ved bruk av relativt enkle metoder.

Se regjeringens handlingsplan for styrket forvaltning av verneområdene

Abonnèr i dag

Du får rett til å publisere egne saker (moderert), tilgang til “+” saker og etterhvert få tilgang til planlagt fordelsklubb.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *