Far Isak, mor Rosa, barna Sem og Mina Plesansky ble hentet med tvang fra hjemmet sitt, fraktet til Polen og gasset i hjel i nazistenes dødsleir Auschwitz i 1942. I Møllegata 12 hadde faren sin klesforretning. Fire snublesteiner like utenfor inngangen til dagens bygg er til minne om den jødiske familien som ble tilintetgjort.

Minnet etter Mina og familien

Tekst og foto: Per-Espen Løchen

Ti og et halvt-årige Mina og hennes to år eldre storebror var blant tolv tønsbergenserne som ble tilintetgjort i nazistenes gasskammer 1. desember for 82 år siden.

I dag er fire såkalte snublesteiner eneste minne igjen etter de to barna Mina og Sem samt foreldrene deres Rosa og Isak Plesansky.

Minnesmerkene er beskjedent plassert i fortauet utenfor Møllegaten 12 ved Farmannstorvet. Også i Fayes gate og på Teie torg er det lagt ned snublesteiner.

Kun fire av 22 norske jøder som i 1942 bodde i Tønsberg, overlevde nazistenes grusomme forsøk på å utrydde hele den jødiske befolkningen i Europa.

1. desember 1942 ble tolv av de 18 tønsbergenserne gasset i hjel i tysk fangenskap. Fire av dem var under 20 år gamle. De øvrige døde kort tid senere som slavearbeidere for den tyske krigsmaskinen.

Tvunget ut av hjemmet

Adlers gate 25 i dag.

10-åringen Mina hadde sort, kort hår, fregner og et hjertelig smil. Hun var født i Tønsberg og lekte ofte i smågatene hjemme rundt Tyttebærløkka og nede ved meieriområdet på den andre siden av Slagenveien.

Mina Plesansky gikk i 5. klasse Slottsfjellskolen. Hennes tolv år unge storebror, Sem, gikk to trinn over.

Moren Rosa og barna ble oppsøkt av politifolk og tvunget ut av sitt eget hjem torsdag 26. november 1942.

“Alle kvinnelige jøder med “J” i passet og deres barn skal anholdes. De anholdte skal medbringe proviant for fire dager,” het det i statspolitiets ordre. Også gravide kvinner skulle arresteres.

Faren Isak var arrestert nøyaktig en måned tidligere og satt allerede i Berg interneringsleir. Han var opprinnelig fra Belarus og kom til Norge mot slutten av første verdenskrig. Familien bodde både i Porsgrunn og Oslo før ferden gikk til Tønsberg i 1930.

Den velstående familien bosatte seg i en stor og solid enebolig med blant annet åtte værelser, kjøkken, bad og to klosetter i Adlers gate 25. Eiendommen var oppført av blikkenslager Herman Alstad rundt 1918.

Faren drev klesforretningen Tønsberg Ekvipering på hjørnet av Møllegaten og Kong Sverres gate fram til arrestasjonen. Forretningen ble etter krigen revet og erstattet med Bergans & Sønn-bygningen – senere Ola Normann og deretter Tippestallen.

I dag holder OK Bingo til i bygningen der de fire snublesteinene er murt ned i fortauet.

Klamret seg til mamma

De fire snublesteinene utenfor Møllegata 12.

Da krigen brøt ut på kontinentet i 1939, var det trygt i Norge. Men altfor snart var også Tønsberg en del av nazistenes erobringer. Hakekorset vaiet over Slottsfjellstårnet. Den tyske okkupasjonsmakten etablerte seg i Odd Fellow-gården.

Et hundretall tønsbergensere meldte seg inn i Nasjonal Samling og støttet Quisling-partiets sak under okkupasjonen. Enkelte av disse nordmennene bidro aktivt til tønsbergjødenes skjebner.

I januar 1942 startet jødeforfølgelsen i Norge for alvor. De måtte møte opp på nærmeste politikammer og få stemplet en “J” i passet sitt.

Arrestasjonene startet 26. oktober 1942 – kalt “den norske krystallnatten”. Alle jødiske menn over 15 år ble arrestert. To dager senere ankom hovedinnrykket med jøder til Berg interneringsleir.

Etter at også kvinner og barn ble anholdt og bortført fra sine hjem, gikk ferden videre med tog til Oslo.

Barna Mina og Sem ble sett livredde om bord på fangeskipet DS “Donau” på vei til Stettin i Polen. De klamret seg inntil sin 48-årige mamma Rosa.

Mina fikk bare 3.860 dager på jorda. Sem var en måned og tre dager unna å bli tenåring.

Storebror unnslapp døden

Ved ankomst Auschwitz måtte hele familien marsjere rett i “dusjen” og stues sammen med hundrevis av andre mennesker. I stedet for rent vann, ble bunkeren fylt med giftig blåsyregass fra Zyklon B – varemerket for et middel mot skadedyr.

Kun eldstebarnet Bernhard, kalt Plis av vennene, unnslapp døden. 18-åringen rømte til Sverige og videre til England før massearrestasjonene ble gjennomført.

Først lenge etterpå fikk han bekreftet at hele familien, moren Rosa, faren Isak, lillesøsteren Mina og lillebroren Sem, var drept av nazistene.

Bernhard Plesansky flyttet til England etter krigen. Det ble for vanskelig å bli værende i Tønsberg. I England byttet han navn til Bernhard Prydal og startet en antikvitetsbutikk. Han forble norsk statsborger livet ut.

Bernhard døde i 2012 som den siste av de overlevende fra deportasjonen i Tønsberg.

Eiendelene ble konfiskert

Charles Koklin og hans to søstre var de eneste øvrige jødene hjemmehørende i Tønsberg som unnslapp tyskerne. Geller-familien på Nøtterøy ble advart om aksjonen og kom seg også i sikkerhet.

Da de jødiske familien var deportert, ble verdisakene deres auksjonert bort, eiendommene og forretningene konfiskert. Mye av verdiene havnet i hendene på ansatte ved Berg interneringsleir og andre med nazisympatier.

Jøder som var arisk gift, ble ikke deportert.

I området Griffenfeldts gate, som ender i Grønvolds gate ved inngangen til Gamle Idretten, bodde flere jødiske familier. I Grønvolds gate 7 holdt familien Koklin til. Og i huset bortenfor, Harbitz gate 16, bodde Adolf og Betty Berkowitz.

I Saxilds gate 5 bodde familien Jaffe, som drev jernvarehandel i Fayes gate 4. Bestefar Markus og kona Ester bodde i Fjellveien på Teie.

Også familien Sachnowitz på åtte fra Stokke ble utryddet.

Familiene innvandret til Norge før krigsutbruddet, var ressurssterke og hadde ambisjoner innenfor handel. Krystallnatten 10. november 1938 hadde vist verden nazistenes hensikt.

De 18 snublestenene i Tønsberg og Færder

Til sammen 772 norske jøder ble sendt til Auschwitz. Bare 34 menn overlevde. Av de 31 jødene fra Vestfold som ble deportert til Tyskland i 1942, overlevde kun Herman Sachnowitz fra Larvik.

Den tyske kunstneren Gunter Demnig fikk ideen til de såkalte “Stolpersteine” – snublesteiner på norsk – for å minnes dem som endte sine liv i naziregimets dødsleirer. De første steinene ble satt ned i Köln i 1994.

Nettportalen Snublestein.no ble åpnet i november 2015 og oppdateres fortløpende.

Det som gjør snublesteinene så unike, er at de plasseres like utenfor adresser som hadde spesiell tilknytning til dem som ble deportert.

Markus Jaffe var eldstemann av tønsbergenserne som ble drept i gasskammeret. Han ble nesten 81 år gammel.

  • Rudolf Jaffe (1923), Fayesgate 4, Tønsberg. Drept 15. januar 1943.
  • Eva Marie Jaffe (1919), Fayesgate 4, Tønsberg. Drept 1. desember 1942.
  • Rakel Jaffe (1894), Fayesgate 4, Tønsberg. Drept 1. desember 1942.
  • Leopold Jaffe (1892), Fayesgate 4, Tønsberg. Drept i september 1943.
  • Ester Jaffe (1883), Fayesgate 4, Tønsberg. Drept 1. desember 1942.
  • Markus Jaffe (1861), Fayesgate 4, Tønsberg. Drept 1. desember 1942.
  • Betty Berta Berkowitz (1913), Fayesgate 4, Tønsberg. Drept 1. desember 1942.
  • Adolf Berkowitz (1912), Fayesgate 4, Tønsberg. Drept 30. januar 1943.
  • Emil Georg Koklin (1925), Fayesgate 3, Tønsberg. Drept i januar 1943.
  • Julius Koklin (1922), Fayesgate 3, Tønsberg. Drept 14. januar 1943.
  • Benjamin Koklin (1891), Fayesgate 3, Tønsberg. Drept i januar 1943.
  • Ida Koklin (1887), Fayesgate 3, Tønsberg. Drept 1. desember 1942.
  • Mina Plesansky (1932), Møllegata 12, Tønsberg. Drept 1. desember 1942.
  • Sem Plesansky (1930), Møllegata 12, Tønsberg. Drept 1. desember 1942.
  • Rosa Plesansky (1894), Møllegata 12, Tønsberg. Drept 1. desember 1942.
  • Isak Plesansky (1892), Møllegata 12, Tønsberg. Drept 1. desember 1942.
  • Marie Basseches (1883), Torvet 1, Nøtterøy. Drept 1. desember 1942.
  • Max Basseches (1879), Torvet 1, Nøtterøy. Drept 1. desember 1942.
Sem og Mina Plesansky.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.