Tekst: Bendik Berntsen
144 år etter det første “tøffet” på Vestfoldbanen, skal nok en milepæl nås. Reisetid på under timen inn til hovedstaden er blitt lovet.
I perioden 2014 til 2023 ble InterCity-satsningen lagt fram i stortingsmeldingen for Nasjonal transportplan. Regionene på hele Østlandet skulle bindes sammen på en mer effektiv måte. Slik kan innbyggerne jobbe og bo på tvers av regionene.
Redusert reisetid og flere avganger. Det var oppgaven Jernbanedirektoratet fikk.
Helt konkret vil det bli fire avganger per time mellom Tønsberg og Oslo. To raske avganger uten stopp mellom Tønsberg og Drammen samt to vanlige avganger med stoppestedene Horten, Holmestrand og Sande.
Til nå har det kun vært én avgang i timen.
Sparer timevis som pendler
Tiden fra Tønsberg til Oslo Sentralbanestasjon tar i dag en time og 13 minutter. Denne skal reduseres til under timen, mer eksakt 58 minutter. Det betyr et kvarter spart tid hver vei. Ved pendling kan man innhente 2,5 timer hver uke. Samtidig vil reisetiden fra Grenland og søndre Vestfold til Oslo bli betydelig redusert.
Staten har investert i ny stasjon inni fjellet i Holmestrand. Den skal legge til rette for at tog kan kjøre rett forbi og i høy fart. Videre skal Skoppum stasjon erstattes med nye Horten stasjon nær E18. Tønsberg stasjon skal også bli påbygd.
Ekspresstogene sørfra skal stoppe på alle stasjoner før Tønsberg. Derfra skal de skyte fart direkte til Drammen og videre mot Oslo. Setekapasiteten blir to og to seter i bredden med klappbord mellom radene. Regionstogene starter i Tønsberg og stopper på alle stasjoner i nordre Vestfold. Her er kapasiteten to og tre seter.
Jernbanedirektoratet lover at dem som reiser fra Tønsberg mot Oslo, vil bli garantert ledige sitteplasser. Men det er knyttet usikkerhet til når den nye rutemodellen vil ha oppstart. Det norske selskapet som skal installere nytt signalsystem i togene på Vestfoldbanen, skal ha havnet i konflikt med den utenlandske leverandøren av utstyret.
Tidligst desember neste år er tidspunktet de setter.
Historien om Vestfoldbanen
Den lange togreisen startet på 1860-tallet. Randsfjordbanen til Drammen åpnet i 1868. Det ga ringvirkninger til ønsket om en jernbanelinje gjennom Vestfold.
Diskusjonene førte til at stortingsrepresentanter fra Jarlsberg og Larviks amt (Vestfold fra 1919) la fram et forslag til regjeringen året etter. Forslaget ble positivt mottatt. Dermed begynte jernbanedirektøren på de nødvendige undersøkelsene.
En stor økonomisk framgang etter gode avlinger i 1870 samt en lovende sommer i 1871, hardnet kravet om jernbanelinjen. Men det var usikkert hvor den skulle gå. Det eneste som var spikret, var at den i alle fall skulle stoppe i Tønsberg, Sandefjord og Larvik.
Nordover var planleggingen verre. Horten var også et naturlig stoppested ettersom området hadde mye tømmer som ville bli enklere å eksportere med tog. Ulempen var den 20 kilometer lange omveien sammenliknet med å legge skinnene gjennom Sande.
Dessuten hadde byene ved kysten allerede gode transportmuligheter med hyppige dampskipsavganger. I tillegg var det militært sikrere å la banen tøffe og gå lenger inne i landet. En sidelinje til Horten ble derfor løsningen.
I 1874 hadde Statens jernbanekommisjon gjort sine vurderinger. Den konkluderte med å spare en tredjedel av kostnadene ved å bygge en smalsporet bane. Gjennombruddet kom da planen endret seg til å la banen strekke seg hele veien til Skien.
8. juni 1875 var dagen avgjørelsen ble fattet. 76 stemte for og 36 imot. Byggingen av banen startet i 1876, og prislappen ble på 10,7 millioner kroner.
Over til normalspor
Fra Drammen til Larvik gikk byggingen relativt smertefritt langs det flate landskapet. I Kobbervikdalen, sør for Drammen, lå det imidlertid en kirkegård med leirgrunn. Oppgravingen av lik var neppe det arbeiderne hadde sett for seg da de takket ja til jobben.
Sør for Larvik skulle det gå mer opp og ned, både i terrenget og i arbeidet. 2.114 arbeidere trengte man å sette inn langs Farrisvannet. De ble hver seg betalt 2,5 kroner per dag, som tilsvarer noe sånt som 185 kroner i dag.
Seks år tok det før Kong Oscar II offisielt kunne åpne Jarlsbergbanen – også kalt Grevskapsbanen – mellom Drammen og Larvik samt sidelinjen som ble navngitt Hortenslinjen.
7. desember 1881 kunne man høre den første skinnegangen. Larvik – Skien hadde kostet 12 millioner kroner da den banen åpnet året etter.
I 1930 ble navnet endret til Vestfoldbanen.
Allerede fra 1910 hadde fylkestinget diskutert ombyggingen fra smalspor til normalspor. Dog skulle det ta flere tiår og to verdenskriger før Stortinget i 1949 fattet vedtak om ombyggingen. Vestfoldbanen var dermed sist ut i landet. Forut for sin tid var de heller ikke i 1957. Også den gang var Vestfoldbanen blant landets siste til å elektrifiseres.
Det er historien. Nå skal historien videreføres.
