Norske breer kartlagt på ny

BILDET: Ramnabergbreen (2692) er en utløper av Hardangerjøkulen og kalver i en bresjø. Foto: Liss M. Andreassen, august 2021

Ny kartlegging viser at det totalet brearealet i Norge er 2328 km2. Dette er en reduksjon på 14 prosent, sammenliknet med perioden 1999-2006. Bresmeltingen har også ført til at nye bresjøer har dukket opp i kanten av breene. NVEs kartlegging av bresjøer viser at det har blitt dannet over 350 nye bresjøer siden forrige breatlas 1999-2006.

Den nye kartleggingen viser at noen små breenheter blitt borte siden forrige kartlegging, alle disse ligger i Nord-Norge. I tillegg er mange små breer og fonner blitt nesten borte, sier breforsker Liss M. Andreassen.

Av kjente breer som er i ferd med å forsvinne helt er Breifonn, Rogalands største bre, og Vegdalsisen i Nordland. En annen bre som nesten har forsvunnet siden forrige kartlegging er en liten bre i Møre og Romsdal.

Breer minker i alle fylker. Den største endringen i breareal er for Nordland med en arealendring på 186 km2 (20 %), etterfulgt av Vestland med et tap på 91 km2 (8 %) og Troms og Finnmark med et tap på 64 km2 (24 %). Rogaland og Vestfold og Telemark har minket mest i prosent, her er det bare litt breis igjen.

Bruker satellitter til å kartlegge isbreer

Breer og fonner er en del av norsk natur. Breer er svært sensitive for klimaendring og tilpasser størrelsen ved å krympe eller vokse når klimaet endrer seg. Breene i Norge har blitt kartlagt flere ganger tidligere fra topografiske kart, flybilder og satellittbilder.

Nå har NVE kartlagt breer og fonner i Norge på ny med Sentinel-2 satellittbilder fra 2018 (Nord-Norge) og 2019 (Sør-Norge). Det totale brearealet for Norge er 2328 km2 og har minket med 14 % siden forrige kartlegging, som ble gjort med Landsat satellittbilder for perioden 1999-2006. Seksti prosent av brearealet ligger i Sør-Norge, mens 40 prosent av brearealet ligger i Nord-Norge.

– I denne kartleggingen er det med flere breer og fonner. Det skyldes at Sentinel-2 satellittbildene har bedre oppløsning enn Landsat satellittbildene vi brukte i forrige atlas (10 m i stedet for 30 m). Derfor kan vi nå kartlegge mange mindre enheter. Det skyldes også at en del breer har delt seg i flere deler pga bresmeltingen, sier Andreassen

Bresmeltingen har også ført til at nye bresjøer har dukket opp i kanten av breene. NVEs kartlegging av bresjøer viser at det har blitt dannet over 350 nye bresjøer siden forrige breatlas 1999-2006. Mange av disse er nokså små. Flere sjøer er ikke lenger i direkte kontakt med breen pga bresmeltingen i senere år.

Den nye publikasjonen fra NVE gir oversikt over totalt breareal per fylke, over de største breene i landet og en del andre fakta om breer og fonner i Norge.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *