Gullgubber er små tynne gjenstander av gullfolie – enten med stansede motiver eller klippet ut som små enkeltfigurer. Figurene er på størrelse med en negl, de veier bare noen få gram, og de har ingen åpenbar bruksfunksjon.
Men gullgubbene forteller en større historie om makt og symbolbruk i perioden ca. 550–825 etter vår tidsregning.
«Det var den arkeologiske etterforskeren i meg som våknet», sier Terje Gansum. «Gullgubbene har ikke en åpenbar funksjon og de er hittil funnet på lokaliteter som vitner om relativ høy status. Gullgubbene ligger som oftest i konsentrasjoner. Jeg ville finne ut hvorfor, og gikk gjennom tilgjengelig dokumentasjon. Det ga meg en detaljert kunnskap og oversikt over funnkontekstene. Det viste seg å være mønstre i materialet som satte meg på sporet av nye sammenhenger. Oppgaven var litt som å forsøke å løse en gåte hvor flere ukjente elementer etter hvert fremsto i mer forklarlige former,» forteller Terje Gansum.
Denne boka presenterer funnsteder i Norge og Sverige hvor arkeologer har dokumentert gullgubber. I bokas første del peker forfatteren på mønstre i funnkontekstene. I del 2 blir gullgubbene knyttet til omtaler i skriftlige kilder, blant annet i Voluspå, og sett i sammenheng med goder, jarler og høvdinger som på lokalt nivå har rituelle og juridiske roller i jernaldersamfunnet. Gullgubbene synes å være plassert når hovet tas ned og bygges om – i nærheten av podiet der ringen lå og edene ble inngått. Edene ble symbolsk og mytologisk foreviget ved deponering av de uforgjengelige små gullgjenstandene.
Konkret funn
-Min interesse for gullgubber har vært der siden tidlig på 1990-tallet, men den gang hadde jeg oppmerksomheten rettet mot lokalitetene hvor de var funnet, sier Terje Gansum.
-Interessen for å gå dypere i dette materialet kom da det ble gjort et detektorfunn av gullgubbe Hovland i Vestfold. Det utløste en nysgjerrighet som aktiverte tidligere lesning. Jeg etablerte nye relasjoner til forskere og gjenopptok kontakt med kollegaer som har arbeidet med tematikken. Dette forskningsarbeidet endte med tolkninger som jeg ikke så konturene av da jeg startet , forteller Terje Gansum.
Nysgjerrighet
-En god egenskap ved å være forsker, er å være nysgjerrig og åpen. Det var den arkeologiske etterforskeren i meg som våknet, sier Terje Gansum. -Gullgubber har blitt analysert på så mange måter. Det jeg oppdaget da jeg begynte å interessere meg for funnkontekstene, var at det aktiverte min interesse for stratigrafisk analyse som kunne kombineres med nitidig gjennomgang av tekster og begreper. Arbeidet har vært drevet av nysgjerrighet og vilje til viten.
-Et av minnene som står fram, og som er knyttet til dette forskningsprosjektet, er gleden funnet på Hovland utløste blant mine kollegaer, innleder Terje Gansum. -Det gikk ikke lang tid før invitasjon til å holde foredrag om funnet kom fra København, og med beskjed om at den høye beskytter av dansk arkeologi, dronning Margrethe ville være til stede.
