Yrkestrafikkforbundet gjennomførte for fjerde gang en undersøkelse blant utenlandske lastebilsjåfører på Svinesund. Nå er rapporten klar. Nesten en av tre lastebilsjåfører som kjører over grensa til Norge er fra Ukraina og Hviterussland.
ette er en dobling på to år. 19 av 20 av disse sjåførene får ikke lovpålagt norsk minstelønn når de utfører oppdrag innad i Norge.
Polen og Litauen er verstinger
Forbundsleder i Yrkestrafikkforbundet Jim Klungnes er bekymret over utviklingen.
– Polen og Litauen er størst på grensekryssende lastebiltransport i Europa. Vi ser at Polske og Litauiske transportselskaper leder an i sosial dumping- kappløpet. De har byttet ut sine landsmenn med ukrainske og hviterussiske sjåfører. Sjåførene for disse selskapene får svært sjelden minstelønn når de kjører oppdrag innad i Norge. Kun 10 prosent i polske biler og 6 prosent i litauiske biler får dette, utdyper Klungnes.
15 prosent av de hviterussiske sjåførene tjener mindre enn 1000 euro i måneden, 8 prosent av de ukrainske sjåførene svarer det samme.
– Dette kan transportselskapene gjøre helt uhindret, det er så godt som ingen kontroll av lønns- og arbeidsvilkår, eller hvor lenge sjåførene oppholder seg i Norge, konstaterer Klungnes.
Som å få billettprisen i bot for sniking
Gjennomsnittlig månedslønn for sjåførene som passerer grensen er gått opp med 57 euro siden 2019, men fortsatt tjener nesten en av fem utenlandske sjåfører mindre enn 1500 euro i måneden, halvparten tjener mindre enn 2100 euro brutto.
– Kontrollene av lønns- og arbeidsvilkår må bli reelle, i dag er lovverket kun papirbestemmelser som ikke blir håndhevet og som ingen transportselskaper frykter å bryte. Straffen er minimal. Vi vil sammenlikne det med å snike på bussen, men om du blir tatt så må du kun betale for billetten du skulle ha kjøpt i utgangspunktet. Med dagens system lønner det seg å bryte loven, sier Klungnes.
– Vi er glade for signalene fra regjeringen om at de nå starter storrengjøringen av arbeidslivet i transportbransjen. Vi har meget høye forventninger til tiltakene som kommer, og vil bidra med kompetanse, innspill og utålmodighet i arbeidet som nå settes i gang. Dagens situasjon på norske veier kan vi ikke bare sitte og se på, her må det ryddes opp, avslutter Klungnes.
