Tekst og foto: Guri Haram
Nøyaktig 60 år er gått siden bilfrie Veierland ble overført fra Stokke til Nøtterøy kommune. Fortsatt er øya et yndet sted blant nøttlendinger. Her suser sommeren stille av gårde, og hver dag kan man ta seg et bad.
En av grunnene til at øya ble en del av Nøtterøy, var fordi det aldri har vært fast ruteforbindelse mellom Veierland og Stokke.
I 1938 kom den faste båtruten Tenvik-Veierland. Den korresponderte med buss til Tønsberg. Siden har nesten all trafikk fra Veierland gått over Tenvik.
Denne sommeridyllen av et sted befinner seg altså et kvarters kjøretur med bil fra Teie til Tenvik brygge, og deretter bruker ferjen Jutøya ti minutter på overfarten. Det finnes også daglige avganger fra Engø i Sandefjord.
Kunstnerisk historie
Veierland er cirka 4 kvadratmeter stor og inneholder lange grusveier. Ingen biler er å se. Ved ankomst øya ligger mange trillebårer klare til bruk. De tilhører primært hyttefolket som får med seg det de behøver fra ferja over til hytta.
En dame i golfbil henter venninner på kaia.
Foruten fergepassasjerer er det øyenstikkere, sommerfugler, sauer og ekorn å se. Vegetasjonen består stort sett av ormegress, nyper, markjordbær og blåbærbusker. Her får man tid til å plukke med seg og smake.
Sjarmen er til å ta og føle på. Det er som tiden står stille.
I det fjerne går et par pensjonister til fots med kart. En syklist tråkker fornøyd omkring. En rødhåret dame triller en sort koffert opp fra ferja og hilser oss med et smil.
Øya føles litt som en kombinasjon av sommeridyll og krimroman.
Her bodde da også forfatter Jens Bjørneboe i sveitservillaen Eikvold. Sørgelig nok tok han også livet sitt der. Huset hadde han kjøpt av Ole Paus, som skrev sangen «Veierland». Den er utgitt på platen «Stjerner i rennesteinen».
Flere steder på øya kan man hente eller sette fra seg bøker.
Det fremkommer at øyværingene liker krim. En bok i hyllen har påskriften «You Can´t Go Home Again». Det stemmer på en prikk.
Men heldigvis går det ferje cirka én gang i timen.
På kirkegården vitner «Hvalskytter» på en tilfeldig grav om et annet kapittel fra Veierlands historie.
Pappaperm på sykkelhjul
Vi innhenter den blide syklisten ved Villa Veierland. Han har en sykkelvogn på slep. Inni sitter Hedvig på snart fire år. Hun har allerede fått forskudd på bursdagspresenten – en sykkel.
Kasper Kavli Øvsthus (40) er opprinnelig fra Nøtterøy, men bor i Tromsø med familien. Foreldrene og søsteren hans bor fortsatt på Nøtterøy, så de er ofte på besøk.
– Kavli-slekta vår hadde hus her i mange år på Vestgården like ved der ferga ankommer, forteller han.
Øvsthus var her alle somre fram til han ble rundt 11 år. Da solgte familien huset. Ett av årene var familien dessuten fastboende.
– Men da var jeg i barnehagealder. For noen år siden var samboeren min og jeg på seiltur i området. Vi surret rundt her, og jeg fikk aktivert mye fra barndommen. Vi ble liggende i en gjestehavn, og da ble samboeren min veldig begeistret for dette stedet også. Etter det har vi vært her hver sommer med barna, forteller tobarnsfaren.
Nå er han i pappapermisjon. Hjemme på den leide hytta er Eira på ti måneder med mamma.
– Selv lærte jeg å sykle her ute. Det er bra sykkelveier og ingen biler. Nå har jeg elsykkel, som er fin å trekke vognen med. Vi bruker sykkel hver dag. Det er nok et «must». Jeg synes det er kjedelig å gå…
Med unger er det veldig fint å suse rundt på øya.
– Og det er veldig fint å sykle på grusveiene. Men det er nok mange som klarer seg uten også, sier Kasper.
Rolig øystemning
Han har mange fine minner fra Veierland.
– Men det jeg liker best, er stemningen her ute. Litt omstendelig er det å komme seg noe sted, men vi kan sykle og kjøpe is. Vi handler som regel litt før vi kommer, men fra en Vippse-bu, basert på ærlighet, kan man få kjøpt det meste av basisvarer.
– Så tar vi båten inn og handler på Kjøpmannskjær. Det er også ganske enkelt, forteller han.
Bading blir det også en del av – hver dag.
– Nå bader vi nede ved brygga der hvor vi er på hytta. Badeplassen Hvervodden på sørspissen er populær blant barnefamilier. Vi bader litt fra bryggene her borte også. Så fisker vi krabber, kjøper is og tar livet med ro.
Litt trening innimellom er også fint å få til for de voksne.
– Nå har jeg fått en god økt i dag, da, med å løpe etter henne, ler Kasper Kavli Øvsthus.
Siden han er fra Nøtterøy, kommer stadig kjentfolk på besøk.
– Mamma og pappa har bekjente fra tiden de hadde hytte på Veierland. Noen kompiser av meg har tilfeldigvis også fått seg hytte her, og enkelte som fortsatt bor på Nøtterøy kommer på besøk. I morgen kommer søsteren min med sine barn, sier han.
De trives spesielt litt utenfor fellesferien, for midt i juli koker det på Veierland.
– Jeg tror barna trives her. De merker at vi foreldre girer ned og legger bort mobilen. Når foreldrene trives, trives også barna. Vi tenker også at mye er på deres premisser og legger ikke opp til så mye.
Øvsthus synes det blir nok med et par prosjekter om dagen. Da får han senket tempoet litt.
– Vi er ganske vanlige sommergjester med litt historikk. Det er mange sånne her ute med tilknytning til sommersteder fra familien i alle år.
