Et nytt dragehode på stolpen til vannposten er omsider på plass. I byloven fra 1276 kalles kilden for Frodakelda. Den var en av ti offentlige brønner eller oller i Tønsberg i 1850.

Omsorg og friske farger for historisk kilde

Tekst og foto: Per-Espen Løchen

Byens beste kildevann har fått ny kran og nytt liv. Etter å ha stått i forfall over lengre tid, har Kjelleolla omsider blitt tilført nye, friske farger og sårt tiltrengt omsorg.

Kjelleolla eller Mariakilden eller Frodekelda. Kilden under Frodeåsen er kjært barn med mange navn for oss tønsbergensere. Det friske ferskvannet ved foten av Frodeåsen på nordvestsiden av byen, er Tønsbergs historiske vanntapp og har gitt mang en kaffekopp ekstra smak av “hjemme”.

Eivind Luthen (t.v.) og Knut Børge Knutsen har pusset opp vannstolpen. BY Tønsberg & Færder sørget for å takke duoen for innsatsen på vegne av innbyggerne. Foto: Privat

Men tidens tann biter også her. Nå har duoen Eivind Luthen og Knut Børge Knutsen helt på egenhånd banket rust, pusset ned – og opp – byens spring med «livets vann». Også det spesielle dragehodet som var blitt borte, er erstattet med et nytt.

– Selve oppussingen tok ikke all verdens tid. Det var bare gøy å gjøre. Største var utfordringen med å finne et liknende dragehode som den originale tappekrana. Et kvarter med søk på nettet tok det, sier en stolt og fornøyd Eivind Luthen til BY Tønsberg & Færder.

En pengeinnsamling ble organisert i sosiale medier. Da Luthen gikk tjenestevei og kontaktet kommunen, tok teknisk etat ansvar og kjøpte inn så vel nytt dragehode som nytt skilt til olla.

I bøtter og spann

Selve stolpen til vannposten som nå er pusset opp, skal ha sin forhistorie fra den tidligere vannposten i gårdsrommet til herrskapshuset Kockegården (Fayegården) i Tollbodgaten.

Vannposten som nå er pusset opp, kom etter alt å dømme til kjelleolla til byens 1100-årsjubileum. Selve kildeutspringet er i bakkant av stolpen.

Stolpen ble flyttet til Kjelle i 1971. Før det ble vannet fylt i bøtter og kar rett fra vannspeilet.

Vannkilden er en liten, men viktig del av Tønsbergs historie.

– Neste mål for meg er å få gjennomført en skikkelig vannanalyse. Dessuten må noen sørge for å legge Tønsbergleden innom Kjelleolla, mener Eivind Luthen.

I bøtter, spann og tønner ble det hentet drikkevann fra kilden gjennom hundrevis av år. Vannet ble også brukt av byens tjenestejenter til å skylle tøy samt slukke tørsten hos hester og andre husdyr på vei til eller fra byen.

I dag er det friske, klare vannet ettertraktet av mange og brukes som kaffevann eller et rent, klorfritt alternativ til vannet i springen hjemme. Mange tønsbergensere er daglig innom olla og fyller kannene sine med det klare, velsmakende vannet.

Eneste gjenværende

Kjelleolla er Tønsbergs eneste gjenværende naturlige vannkilde.

I byloven fra 1276 er den omtalt som «Frodekelda». Sommeren 1929 gikk faktisk kilden tom for vann en periode. Spekulasjonen var at avtappingen til Tønsberg Smørfabrikk hadde vært for stor.

Normalt flommer anslagsvis mellom 1.000 og 2.000 liter vann i timen ut av kilden. Kjelleolla ble ved årtusenskiftet definert av kommunen som et verneverdig kulturminne.

Også ved stedet Kilden, der kinoen har ligget siden 1957 og nytt kinobygg ble oppført i 2010, var det i tidligere tider en vannkilde. Presterødolla ble slettet for godt i 1988.

Under Frodeåsen mot sør, mellom innfartsveien til sentrum og jernbanelinja, ligger kildeutspringet Kjelleolla. Det antas at kilden ga navn til den gamle gården Kjelle (opprinnelig Kiælda).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.