BUNAD: Vestfoldmuseene ønsker å sette søkelyset på gamle tradisjoner.

Ønsker å sette fokus på tradisjonelt håndverk

Den nye utstillingen «I en dåm av sagatid?» som Vestfoldmuseene står bak, spenner bredt og dekker en historie om bunad og bunadbruk i Vestfold fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag.

HINA ASLAM tekst

Utstillingen har både en historisk retrospektiv del og en del som viser resultat av samarbeidet med elever ved Færder videregående skole.

Bunadbruken er tett knyttet til den kulturelle identiteten vår og står sentralt i kulturarven.

–Utstillingen vil løfte fram aktuelle tema og spørsmål knyttet til fenomenet bunad og bunadbruk, og sette dette inn i både en dagsaktuell ramme og i en historisk, samfunnsmessig kontekst, forteller Lise Emilie Talleraas, som er prosjektleder.

Elever bidro

Elever fra Færder videregående har også bidratt med å skape sine versjoner av bunad. De fikk to dagskurs i bunad og bunadbruk på Slottsfjellet ved Lise Talleraas og museolog Ellen Asplin. Med utgangspunkt i bunaden som identitetsmarkør ble elevene ble utfordret til å skape egne ting og legge noe av seg selv som sin identitet inn i det de skapte.

–Resultatet er overveldende. Klassen er flerkulturell, og deres arbeid har gitt utstillingen preg av mange stemmer. de har i fellesskap skapt en drakt. Vi har afrikansk turban, persisk broderi på “trønderbunad” inspirert liv, vietnamesisk broderi og belte i vestfoldfarger, forteller hun.

Målet er å øke kunnskap om det tradisjonelle håndverket

–Vi ønsker også å øke kunnskapen blant folk flest om verdien av tradisjonelt håndverk og bevisstgjøre myndigheter, håndverkere og folk flest om hva slags verdifull kulturell praksis bunadene representerer, i en tid da håndverksfag tas ut av læreplanene, sier hun.

Delt opp i tre deler

I den historiske delen er det tre hovedpunkter, der den første er om bunadbruk som nasjonalt fenomen, og bunadarbeidet i Vestfold fra mellomkrigstiden til i dag.

–De tre “innfallsvinklene” i arbeidet md bunad; inspirasjon, rekonstruksjon, tradisjon og fornyelse, forteller hun.

Utstillingen begynner med å vise gjenstander fra samlingen til gamle Tønsberg museum. I disse samlingene var det draktdeler fra Telemark – broderte halskvarder og hoser. Deretter en billedvegg med foto fra Tønsbergfotografen Th. Larsen, og Holmestrand fotografen Louise Wold. Disse fotoene er fra 1885 til 1910.

–Her er et mangfold av hardangerbunad, Seljordsbunad og mer “selvkomponerte” drakter, sier hun.

De viser også en “Hulda Garborg” bunad – og omtaler henne. Det var hun som innførte begrepet bunad.

Sagatid

Den regionale delen starter ned å vise bunaden til Tilla Valstad. Det er hennes tekst i Tønsbergs Blad fra 1935 som har gitt tittel til utstillingen. Hun omtaler bunaden lansert i 1932 som en drakt som har “noget av sagatiden over seg”.

–Deretter en presentasjon av bunadsølv og det særmerkte for Vestfold er at bunadsølvet er å regne som kunsthåndverk og ikke kopier av gammelt draktmetall, sier hun.

At det gjerne er kvinner som står bak, presenteres i en plansje med overskriften “Bunad – en kvinnelig kulturarv”. Her vises bilder av kvinnene som arbeidet fra de ulike bunadene fra Ingeborg Iversen (Larvik husflidslag), Ellen Viker, Anna Maria Yndestad, Borghild Tranum Røer, Borghild Hunskaar, Petrine Segerbrandt, Asbjørgs Hasle og Kristin Norman Bakke.

–Ragnar Nordby som gjerne er den som omtales som bunaden “far» får også være med på plansjen. Men det er kvinnene som har stått bak arbeidet. Nordbys egen bunad vises også, sier hun.

Utstillingen skal stå i et år.

red@byavisatonsberg.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.