Denne artikkelen ble publisert i Byavisa Tønsberg i 2005.
Forfatter Harald Rosenløw Eeg er denne høsten ute med sine samlede verker i ny utgave. Byavisa Tønsberg har møtt forfatteren og spurt ham hvordan oppveksten i Tønsberg har preget forfatterskapet.
EIVIND NORMANN tekst og foto
– Jeg bruker identitet helt bevisst når jeg lager historier. Og for meg utgjør Tønsberg den perfekte arena for å lage en historie. Barndommen sitter som hamra i meg. Så når jeg går i Tønsberg er det som å spasere ned “Memory Lane”, der det renner på med små historier.
Endrer seg ikke
Ordene kommer tett når Eeg snakker. Og siden debuten med Glasskår i 1995 er det kommet tett med bøker. Åtte romaner i alt, som alle nå er ute på nytt, i myk og billig utgave. Eeg er født på sykehuset i Tønsberg, vokst opp på Solvang i Tønsberg, med en far som vokste opp på prestegården, og med en farfar som var prest i Tønsberg. Og i de to første romanene er Tønsberg stedet det hele skjer. Senere kom Karmakongen, med nye referanser, helt inn i hans egen lekegrind på Solvang. Forøvrig har rammen for historiene endret seg. Med mennesker som bor i discokuler på kjøpesentre, fredstanker og turbulente oppvektshistorier, med innpakning av by i Oslo og land i Vietnam. Aner vi en dreining av Eegs forfatterskap? 
– Min identitet som forfatter endrer seg ikke i det jeg flytter. Det er nettopp tilhørigheten, det å komme fra et sted som gir mye gratis. Det vil si at om en treffer en fra samme lille sted så har en masse til felles. Det er dette vi også skaper rundt i Oslo. Vi lager små landsbyer rundt i byen, som til en viss grad kan gi noe av det samme. Jeg har tatt med meg evnen til å bruke lokal identitet også i Oslo. Jeg har på en måte begge deler, småbyidentitet fra Tønserg blanda med byfølelsen i Oslo.
Forelskelse
Eeg skriver gjerne om tilsynelatende realistiske og brutale tema, som ikke sjeldent avbrytes av noe helt uventet godt. Som at det er engler rundt oss. Han liker å tenke at det er noe som er større enn oss selv. Uten at det er noen form for religiøsitet, sier forfatteren som selv har hovedfag i religionshistorie. Han vet nok hva han snakker om. Men det å eksperimentere med engler i Hawai-Oslo var gøy, ikke minst da det gav ham en mulighet til å sprenge alle rammer. Dette bringer for Eeg en form for lek inn i hans mørke historier. Og det er nettopp noen grunntemaer Eeg stadig kommer tilbake til. Disse berører det å være litt på siden av det normale. Videre har kritikerkorpset flere ganger uttalt at få beskriver ungdommens forelskelse som Eeg, og det er ikke sjeldent at hovedpersonen mister, eller savner en viktig person i livet sitt. Selv beskriver Eeg at han absolutt kjenner igjen det å være litt på siden fra oppveksten. Han hadde sine ben plantet i ulike miljøer, og var en som ikke helt visste hvor han best hørte hjemme. Når en ser hvem han vokste opp sammen med kommer andre kulturpersonligheter til syne, som forfatterkollega Trude Marstein og musikerne i Seigmenn. Hva er det Tønsberg har sprøyta inn i denne generasjonen?
– Jeg tror ikke Tønsberg har sprøyta spesielt mye kultur inn i denne generasjonen. Det hagler jo ikke akkurat med folk fra Tønsberg i norsk kulturell elite. Du er ikke Tønsbergforfatter selv om du har hytte på Tjøme. Men på den annen side. Jeg husker hvor mye det ble satset på idrett da jeg vokste opp, og hvor mange idrettstjerner er det fra Tønsberg? Nei, jeg er nok heller blitt forfatter på tross av at jeg kommer fra Tønsberg.
Bokpriser
Forfatterskapet til Eeg har helt siden Glasskår innbragt en rekke priser. To debutantpriser, to ganger Brageprisen, Vestfold Litteraturpris, en språkpris, og nå sist Amanda for manus til filmen Hawai-Oslo. I tillegg er forfatterskapet oversatt til en flere andre språk, og Yatzy er nå solgt til Sverige og Frankrike. Men det er ingen fare for at Eeg er mett. Tvert i mot. Da han fikk Brageprisen første gang, som er Forleggerforeningens egen høyt krediterte bokpris, våknet Eeg om morningen tenkte at “nå skal jeg vise dem, jeg har lyst på mer”. Men hvor er det Eeg vil? I Karmakongen sier hovedpersonen at “om du skal forstå hvem du er blitt, hvem du er, må du søke i målet du har hatt hele tida”. Hva slags mål har forfatteren selv?
– Målet mitt er hele tiden å skrive bedre ting. Drømmen om den perfekte boka er sterkere enn alt det jeg har gjort. Jeg er nok blitt flinkere til å nyte en pris jeg får, og jeg kan oppleve en viss tilfredshet ved å få anerkjennelse. Men det er større motor i å glede seg til den neste, enn å fråtse i gleden over den forrige. Da jeg for eksempel fikk Amandaprisen på en fredag så visste jeg hva jeg skulle mandag morgen. Det passer meg veldig bra.
Forkastet mye arbeid
Parallelt med å skrive åtte romaner har Eeg skrevet noveller, filmanus og jobbet med musikk. Det virker til og med som at han har skrevet Yatzy og Hawai-Oslo samtidig. Har han tid til noe som ikke er produktivt.
– Jeg føler ikke at de bøkene jeg har skrevet har vært så effektive. Jeg føler heller at jeg har jobbet utrolig mye med de tingene jeg har gjort. Det virker kanskje effektivt, men jeg har forkastet måneder av arbeid som det ikke har blitt noe av. Et hovedpoeng for meg er at jeg skriver det jeg liker å skrive, og så har jeg mye disiplin. Jeg har alltid prøvd å fokusere på det jeg synes er gøy, og jeg har definitivt ikke skrevet Yatzy og Hawai-Oslo samtidig.
Inspirasjonshus
Tekstene i boken”Innafor Tønsberg” er det siste Eeg skrev fra Tønsberg. Byen beskrives som beger av inspirasjon, og at han gjerne skulle gjerne hatt et eget inspirasjonshus i Tønsberg. Kommer det flere historier fra Tønsberg?
– Akkurat nå jobber jeg med film. Det er nå den båten går. Men samtidig noterer jeg på to-tre forskjellige bøker parallelt. En av disse kan bli en historie fra Tønsberg. Om det blir en roman til slutt gjenstår å se.
En gang tidlig i forfatterskapet uttalte Eeg at det, sammenlignet med musikkbransjen, tar lengre tid å bli stjerne i forfatterbransjen. Hvor langt unna stjernene er han nå.
– Forfatterne er jo mer anonyme, men jeg trives veldig godt med det. Jeg er nok mer en hverdagshelt enn en festhelt. Det som er fint med det er at jeg kan ha et langt liv. En stjerne brenner jo kruttet veldig fort. Så jeg er heller en slags planet som har litt lenger liv. Det er en større drøm å leve lenge som forfatter, enn å bli gjenkjent som en stjerne.
Romaner
1995 “Glasskår”. Tarjei Vesaas’ debutantpris og Kulturdepartementets debutantpris. Oversatt til tysk og nederlandsk.
1996 “Svidd”, oversatt til dansk og svensk
1997 “Vrengt”, Brageprisen, Vestfold Litteraturpris nominert til kritikerprisen og oversatt til dansk, svensk og nederlandsk.
1998 “Filter”, Sonja Hagemans Barne- og Ungdomslitteraturpris.
2000 “Karmakongen”. Språklig Samlings Litteraturpris
2002 “Stjernetrekker”
2003 “Alle duene“. Nominert til kritikerprisen.
2004 “Yatzy”. Ble tildelt Brageprisen. Solgt til Sverige og Frankrike. Filmrettighetene solgt til filmselskapet 41/2.
