Tekst og foto: Per-Espen Løchen
Med sitt ørneblikk har en av Norges største sønner våket over byen i snart 91 år. Men hvorfor står østfoldingen Roald Amundsen på steinblokk i Tønsberg?
Riktignok hadde ishavserobreren en tante fra Horten, men det forklarer ikke hvorfor verdens første Roald Amundsen-statue ble avduket her i byen fem år etter hans død.
Bronsestatuen er et minnesmerke om dåd og heltegjerning. Den ruver tre meter høy over Sprutparken i krysset mellom Halfdan Wilhelmsens allé og Stenmalveien. Den store, krumme nesen. Et alvorlig og kraftig øyeparti. Furet panne og skarpe linjer om munnen.
Landsmannen, seierherren og folkehelten viser mot, viljekraft og karakter i trekkene der han skuer inn fra nordøst mot jernbaneovergangen og sentrum.
Roald Amundsen er norsk historie. Således er han et felleseie for alle nordmenn som har levd sammen og etter ham.
Som kronprins Olav sa i talen under avdukningen 25. oktober 1933: ”Hans navn er en nasjonal fanfare for hele vårt folk».
Plantet silkeflagget
Verdens første Amundsen-statue står velmenende plassert i bjerkelunden ved det som var byens middelskole. Der er nå fylkets nye tinghuset under oppføring.
For i Tønsberg havn ble Roald Amundsen første gang påmønstret for å starte et legendarisk forskerliv til havs. 24. februar 1894 gikk 21-åringen ut til sin første ishavsferd med selfangerskipet «Magdalene» under vingene til losoldermann Albert Andersen.
Og i Tønsberg utrustet Amundsen både “Gjøa” for ferden gjennom Nordvestpassasjen i 1903 og “Fram” for ekspedisjonen mot Arktis i 1910.
Og etter å ha blitt førstemann til å seile gjennom Nordvestpassasjen og kartlegge den magnetiske nordpols daværende beliggenhet, ble polarhelten utnevnt til æresmedlem av Tønsberg Sjømannsforening.
Første menneske på Sydpolen ble Roald Amundsen 14. desember 1911. Der plantet han og mannskapet silkeflagget med frostbitte never. Amundsen er Norges mest kjente polfarer ved siden av Fridtjof Nansen.
I Harmoniens festsal
En folkeavstemming blant tønsbergenserne avgjorde hvor statuen skulle stå. Under selve avdukingen dro Amundsens staute følgesvenn gjennom 16 år, kaptein Oscar Wisting, i snoren som senket Norges flagg fra kunstverket.
Et regnfall mot slutten av seremonien la ingen demper på stemningen. Kronprinsparet Olav og Märtha var hedersgjester under det påfølgende ballet i Harmoniens festsal på Hotel Klubben.
Norske flagg vaiet i byen og over havnen. Skoleelevene fikk fri for å delta i hyllesten, og byens idrettsforeninger avsluttet aftenen med et fakkeltog.
Ordfører Sylfest Muldal overtok statuen på kommunens vegne.
Og den 37-årige billedhuggeren Carl E. Paulsen var selvsagt til stede. Mektig stolt var han da verket ble avduket foran tusenvis av frammøtte.
At statuen var drapért i rødt, hvitt og blått, var det dyp mening bak. Amundsen hadde selv uttalt at det norske flagget ga ham og mannskapet mot og styrke til de farefulle oppdagerferdene de ble verdenskjent for.
Byens ærespensjonist
Tønsberg Sjømannsforening hadde tatt initiativet til en Amundsen-hyllest og samlet inn 11.000 kroner til statuen. Sommeren 1930 gikk oppdraget til billedhugger Carl Edvard Alfonso Paulsen.
Billedhuggeren var riktignok født i Oslo, men ble raskt tønsbergenser på sin hals da han flyttet hit som femåring i 1901.
Etter krigen var Paulsen formann i den såkalte Slottsfjellkomiteen. Han var for øvrig en pioner med å lede de første byvandringer i Tønsberg og en svært populær foredragsholder om byens historie.
Paulsens særinteresse var prinsesse Kristina. Fra 1965 til billedhuggerens død i 1973 var han byens ærespensjonist.
Han har også utformet blant andre statuene av eidsvollmannen Carl Stoltenberg i Stoltenberg-parken, skipsreder Wilhelm Wilhelmsen på Gunnarsbø, «Vægteren» i Storgaten og bysten av kong Haakon 7. ved fylkesmuseet.
Kunstneren som i sin levetid fylte byen med sine arbeider, fikk selv Carl E. Paulsens plass oppkalt etter seg. Plassen har beliggenhet på baksiden av «Kremmerhuset» og ble tidligere i år rustet opp til å bli et tiltalende miniparkanlegg inntil Haugar.
Kuttet til beinet
Roald Amundsen ble født på gården Hvidsten i Borge, som nå er en del av Fredrikstad kommune. Bare to år gammel flyttet familien til Christiania.
I 1908 bosatte Amundsen seg på Svartskog. Han kjøpte villaen Uranienborg ved Bålerud brygge i Oppegård. Villanavnet var etter barndomshjemmet i Uranienborgveien 9.
14. desember 1911 sto Amundsen, Olav Bjaaland(Morgedal), Helmer Hanssen (Andøya), Sverre Hassel (Oslo) og Oscar Wisting (Larvik) på Sydpolen. 34 dager senere nådde den utslitte rivalen Robert Falcon Scott samme punkt. Briten og hans menn omkom på returen.
I kappløpet til Sydpolen valgte Amundsen en kombinasjon av hundesleder og ski. Han hadde med seg erfarne skiløpere på laget. Forsyningene var kuttet til beinet. Det var blant annet planlagt å spise flere av hundene under hjemturen fra polpunktet.
Redning fra Tønsberg
30. januar 1912 forlot ekspedisjonen Hvalbukta. Denne returen ble finansiert av «Don Pedro» Christophersen. Ekspedisjonen var på dette tidspunktet i realiteten konkurs.
Tønsberg-mannen Peder Christophersen var forretningsmann, godseier og norsk generalkonsul. Med sin rikdom ga «Don Pedro» store bidrag til litteratur, kunst og vitenskap – en såkalt mesén.
Han vokste opp i Nordbyen i Tønsberg. Da Christophersen hadde fullført borgerskolen i byen, flyttet han 20 år gammel til spanske Cadiz og arbeidet i broren Søren Andreas’ daværende skipsmeglerfirma.
26 år gammel reiste han videre til argentinske Buenos Aires og ble boende der resten av livet.
Da Amundsen gikk konkurs i 1924, var «Don Pedro» med på å kjøpe Amundsens hjem i Svartskog av konkursboet. Dermed ble eiendommen sikret for Amundsen, som fikk fortsatt bruksrett.
Etter Amundsens død 18. juni 1928, ble eiendommen gitt til staten. I dag er Uranienborg i Nordre Follo et museum.
Slukt av ishavet
I 1926 nådde østfoldingen Nordpolen med luftskipet “Norge”. De tre ekspedisjonene som hevdet å ha oppnådd bragden før Amundsen-ferden, er alle svært omdiskutert. Men at Amundsen og rormann Oscar Wisting var de første to menneskene i verden til å erobre begge polpunktene, er udiskutabelt.
I mai 1928 kom det melding om at luftskipet «Italia» hadde havarert på isen nordøst for Svalbard. Amundsen fikk tak i et Latham sjøfly fra den franske regjeringen og deltok i leteaksjonen sammen med Leif Dietrichson.
Det antas at flyet styrtet i havet nær Bjørnøya 18. juni. En flottør og en drivstofftank er de eneste spor som ble funnet. Fridtjof Nansen holdt minnetale i radioen, og regjeringen besluttet at 14. desember 1928 skulle være en nasjonal minnedag.
Roald Amundsen fant sin grav der han selv hadde kjempet og seiret. Ishavet som han elsket, tok polarhelten i sin favn.
En statue av Roald Amundsen står siden 1972 ved Bålerud brygge, nær hans hjem i Oppegård.
En byste er reist ved Jan Baalsruds plass på Kolbotn. En annen statue våker over Roald Amundsens videregående skole på Sofiemyr i Nordre Follo.
I 1975 reiste Fredrikstad kommune en byste av Amundsen i Fredrikstad. Også i Tromsø hylles han med en byste ved Polarmuseet siden 1994.
Én kommentar
Jeg har undret meg på hvorfor han ble utnevnt til æresmedlem i Tønsberg sjømannsforening. Her var svaret. Jeg har selv hatt hans utnevning til æresmedlem på kalligraffert dokument i min besittelse i mange år, men det ble solgt på auksjon noen år tilbake. En liten korreksjon; det var ikke for små rasjoner som ble delt ut til ekspedisjonsdeltakerne på vei til Sydpolen. Hundene ble brukt som fôr både til hundene og deltakerne etter oppstigningen til Helvetes danseplass. Da Roald planla Gjøaekspedisjonen lå alle kasser i formsydd utgave nummerert og med innhold på registrering i lokket slik at ekspedisjonen spiste seg nedover etter planlagt behov. Slik var det også i depotene på vei inn mot Sydpolen.