Tekst og foto: Merete Sillesen
Hun var en aktiv og frisk jente fram til begynnelsen av 40-årene. Da ble Hanne Marie Sørensen Berg rammet av en kronisk sykdom som ingen i familien kjente til. Livet tok en ny vending.
59-åringen forteller likevel om et rikt og godt liv. Sammen med søsken og foreldre bodde Hanne i prestegården på Nøtterøy. Da foreldrene flyttet, ble eiendommen solgt til private.
– Voksenlivet mitt ble helt annerledes enn noen kunne tenke seg da jeg tilbrakte ungdomsårene på prestegården, forteller Hanne.
En lykkelig familie
Hanne er datter av tidligere sogneprest Ole Henrik Sørensen. Hun vokste opp med mor, far og tre yngre søsken. Foreldrene ble boende på prestegården i mange år. Hanne flyttet hjemmefra da hun sluttet på gymnaset i 1984.
– Jeg tenkte ikke over det den gangen, men jeg har som voksen blitt oppmerksom på rollen jeg hadde som prestebarn, sier Hanne.
Som de fleste andre ungdommer, ble Hanne etter hvert fristet til å prøve å drikke øl og vin samt ta seg en røyk. Det ble lagt merke til og kommentert – nettopp fordi hun var datteren til sognepresten.
– Først når jeg tenker retrospektivt, innser jeg at mange kanskje tildelte meg en annen rolle enn den vennene mine hadde. Mange var nok forutinntatte, og kanskje levde jeg ikke helt opp til forventningene. Jeg vet ikke.
Hanne kjente tidlig en helt spesiell trang til å skrive, og skolestilene ble viktige. Hun dro til Oslo, studerte juss og tok spesialisering innen immaterialrett. I arbeidslivet måtte hun også lære seg arbeidsrett.
Juristen har bodd flere steder. Etter flytting til Nøtterøy, startet hun ved Psykiatrien i Vestfold HF. Hanne tok derfor helserett i 2006 og jobbet med helsejuridiske temaer.
– Jeg giftet meg i 1990, og mannen min har vært min største støttespiller hele veien. Vi har to flotte barn, som vi er umåtelig stolte av, sier Hanne Marie Sørensen Berg.
Fornektet sannheten
Før 2010 begynte imidlertid noe å skje.
– Jeg mistet innimellom kjeler og andre ting i gulvet, men regnet med at jeg var slepphendt fordi jeg var ukonsentrert. Moren min og mannen min overtalte meg etter hvert til å oppsøke lege, sier Hanne.
Hun oppsøkte en nevrolog, som raskt ga henne diagnosen essensiell tremor. Slik tremor gir ufrivillig, rytmisk skjelving på hender, armer og hodet. Stemmen kan også rammes.
Hanne lot fremdeles som intet. Hun begynte til og med i ny jobb på forsommeren 2015. Men stadig skalv hun mer på hendene, spesielt høyre hånd. Til slutt gikk det utover jobben.
– Før jeg fikk symptomene, hadde jeg god helse og var sjelden syk. Nå måtte jeg slutte i jobben for å forebygge invaliditet, sier den høyreiste, flotte kvinnen.
Hanne ble sykmeldt i 2018 og ufør i 2020. Juristen forteller at det var tungt å være den som ikke skulle av gårde på jobb om morgenen. De andre hadde kronisk dårlig tid. Hanne hadde en kronisk sykdom og et hav av tid.
Tid hun ikke visste hva hun skulle fylle med. Det var så mye hun ikke klarte lenger.
Takker ektemannen
Ektemannen ba henne om flytte fokus.
– Jeg øvde meg på å tenke motsatt og fokusere på det jeg kan. Selv om jeg ikke kan spise med kniv og gaffel, kan jeg vaske gulv. Finmotorikken er ødelagt, men jeg kan bære poser hjem fra butikken. Ikke kan jeg skrive navnet mitt eller signere noe, men jeg har stempel. Og jeg kan skrive, sier Hanne.
Hun smiler stort og gir skryt til sin fantastiske mann.
– Dette førte til at jeg i 2019 begynte å skrive på det som skulle bli min debutroman. “Om veien ut” ble utgitt i april i år. Jeg er allerede i gang med min neste roman. Den har arbeidstittel “Om veien inn”.
Hanne Marie Sørensen Berg forteller at så vel juss, helse som kirke trekkes inn i romanen hun har skrevet. Men selv om hun har brukt egne erfaringer fra yrkeslivet, er historien oppdiktet.
59-åringen hadde vel aldri trodd hun skulle bli forfatter. I hvert fall ikke etter at hun mistet evnen til å skrive på vanlig måte. Nå er Hanne glad og stolt – og ikke minst ekstra motivert – for videre skriving.
Pilegrims- og andre vandringer
Både Hanne og ektemannen liker å gå. Ekstra viktig er det for Hanne å trene balansen etter at hun ble syk. I helgene blir det gjerne langturer. I 2021 bestemte ekteparet seg for å gå til fots fra Mariakirkeruinene i Oslo til Nidarosdomen i Trondheim. De tar pilegrimsleden i etapper og går når de har mulighet.
På grunn av to somre med mye regn, har duoen supplert med Borg-leden gjennom Akershus og Østfold. Nå venter de på sammenhengende fint vær for å gyve løs på siste etappe over fjellet til Trondheim.
Hanne er blitt dårligere det siste året. Nå håper hun at ny behandling kan snu utviklingen.
Uansett hva som skjer, vil 59 åringen fortsette forfatterskapet. Hun bare MÅ skrive. Om det blir flere bøker, vet hun ikke. Men hun håper. Skrivegleden bobler, og den må få utløp.
Hanne mener at det å lese er den viktigste kompetansen for å skrive. Hun ble glad i det skrevne ord allerede som barn.
– Og vi som er glade i å lese, kjeder oss aldri. Jeg opplever ren lykke ved å bli oppslukt av handlingen og skriveferdighetene i en god bok, sier Hanne med et stort smil.
