BILDET: Norske Pål Henrik Kristiansen i MatPrat utfordrer sin svenske kollega Louise Tørngren. Foto: BRODOGKORN.NO
Søndag 27. februar feires fastelavn over det ganske land med boller og krem. Spørsmålet er i hvilken form. De siste årene utfordres nemlig de norske fastelavnsbollene av svenske semlor.
Salget av svenske semlor har økt kraftig i Norge de siste årene. Vi hører om stadig flere bakerier og butikker som nå produserer og selger disse fastelavnsbollene fra nabolandet. Semlor er fylt med mandelkrem fremfor pisket krem og syltetøy, som våre tradisjonelle norske fastelavnsboller, sier Torunn Nordbø, daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn.
1 av 5 nordmenn foretrekker semlor
Brodogkorn og MatPrat gjennomførte i helgen en avstemning på sine Instagram-kontoer. Hva foretrekker nordmenn å spise på februars søteste søndag; Norske fastelavnsboller eller svenske semlor? 1058 nordmenn avga sin fastelavnsfavoritt. 81 % stemte på fastelavnsboller og 19% på semlor. Noen bakerier forteller at de selger flere semlor enn fastelavnsboller.
– Dette er uforståelig statistikk. Svenskene kan ta seg en bolle, med de klissete nøttekreasjonene sine. Jeg liker at bollene skal smelte mykt på tungen, med den tradisjonelle kombinasjonen av krem og syltetøy, slår Pål Henrik Kristiansen i MatPrat fast.
– Tøv. Våre semlor har langt mer karakter enn de norske, med fyldig smak av mandler og ofte smakfulle sprø lag. Dette er boller laget for svenske ganer og «fikan» – den daglige svenske kaffepausen kl 14, kontrer kollega og svenske Louise Tørngren.
Nå blir det andre boller – fettisdagsbullar
Semlor er svenskenes populære og tradisjonsrike variant av fastelavnsboller – også kalt «fettisdagsbullar». Tradisjonen var å spise disse på feitetirsdag, nå spises semlor både før og etter. Navnet semlor stammer fra latinske «simla», som betyr «det fineste hvetemelet».
– Bollene hules ut etter steking. Innmaten fra bollene blandes så med mandelfyll og legges tilbake inn i bollene. Før servering fylles bollene med store mengder pisket krem og melisdryss. Den siste delen kjenner vi igjen fra de norske tradisjonelle fastelavnsbollene, der saftige hveteboller fylles med pisket krem og syltetøy, forklarer Torunn Nordbø.
I følge Svenska semleakademin finnes det tre kriterier for å kunne kalles semlor.
1. Fin bolle med tydelig kardemommesmak.
2. Mandelmasse (ikke marspian).
3. Krem.
I kriteriene finnes det ikke krav om formen, lokket eller melisen på toppen.
Svenske bakere har de siste årene kreert nye varianter av semlor både når det gjelder utforming og bruk av semmelsmak i andre produkter. Vi kan nevne semmelwraps, kremlor, prinsessemlan, semmelsmoothie og semmelkladdkake. Det er kanskje på tide at også norske bakerier tilbyr flere varianter av våre fastelavnsboller?
Prøve deg på söta bror?
Vil du forsøke deg på svenske semlor fastelavnssøndag, finner du oppskrift her.
Hvis du som 81% andre nordmenn foretrekker de norske fastelavnsbollene, finner du den klassiske oppskriften her.
