Tekst og foto: Yngve Skomsvoll
Nedre aldersgrense: 50 år. Minstekravet i VestViken Blandakor er “å kunne kle på seg sjøl.” Men for å skape ekstra stemning til årets julekonsert, henter seniorkoret inn en 19-åring.
På den årlige julekonserten i Søndre Slagen kirke kommende mandag får koret med seg Aleksander Lillemæhlum som gjesteartist. Men fiolinisten bidrar til mer enn bare å senke gjennomsnittsalderen i seniorkoret denne dagen.
– Å ha med Aleksander gir oss masse inspirasjon, energi og beundring for en ung person som spiller så bra, sier dirigent Inga Kjæraas Evensen.
Godt forberedt
Å spille konsert med et kor der medlemmene er betraktelig eldre enn ham selv, synes fiolinist Aleksander Lillemæhlum bare er koselig.
– Koselig og gøy. De eldre setter nok mer pris på denne musikken enn yngre folk, antar 19-åringen bosatt i Slagen.
Han gikk ut fra musikklinja på Sandefjord videregående før sommeren. Kontakt ble opprettet via kirkens organist, som også er lærer i Sandefjord.
Aleksander kunne ikke være med på forrige øvelse. Dermed bærer det rett fra generalprøve til konsert.
– Jeg har én regel: Så lenge jeg kan mitt og de andre kan sitt, så skal vi få det til, slår fiolinisten fast.
Men at Aleksander kun rekker en øvelse med koret, betyr ikke at han møter uforberedt.
– Den siste uka før konsert jobber jeg med å spille meg gjennom stykket alene og med privatlæreren min i Oslo. I forkant har det gått i terping på vanskelige partier og overganger.
Alder ikke viktig
Dirigent Inga er utdannet og har jobbet frilans innenfor sang i 45 år. Men akkurat det med alder er hun ikke så opptatt av.
– Vi er et seniorkor, og på konserten ville vi gjerne ha med noen yngre krefter. Vi har hatt det før, og det med stor suksess. Men er det egentlig så stor forskjell på oss da? Jeg føler at vi mennesker er ganske like, uavhengig av alder. Eldstemann i koret er for øvrig 96 og “still going strong”, forteller Evensen.
Gudbrand heter 96-åringen med hele 80 år bak seg som tenor.
Les om Gudbrand Robsahm Kjørven her.
Koret startet hun for 11 år siden. Da ble Inga arbeidsledig, og ektemannen foreslo at hun skulle starte et sangkor. Til den første korøvelsen fikk hun låne et lite rom, akkurat passe til de rundt 20 personene hun trodde ville komme. Men så måtte øvelsen flyttes til en gymsal.
Og godt var det.
– Jeg tok alle i hånda da de kom og telte rundt hundre personer. Nå består koret av 80 faste medlemmer, og det er mange andre som også ønsker å bli med, forteller den dedikerte dirigenten til VestViken Blandakor.
– Vi har julekonsert og vårkonsert i Søndre Slagen hvert år. Og så drar vi på noen turer i blant. Jeg håper det gjør medlemmene godt, at de får god helse og får leve lenge i landet.
Så rent som mulig
To timer øving hver dag må til for å bli en dyktig fiolinist. Tre kvarter går med bare til skalaer, treklanger og etyder – stykker som er konstruert for å øve opp en bestemt teknikk.
– Det er mye fokus på å få alt så rent som mulig, forklarer Aleksander.
Ekstra utfordrende er det på fiolin siden det instrumentet ikke har bånd på tvers av gripebrettet, slik for eksempel gitaren har. Båndene deler gripebrettet inn i nøyaktige soner.
Under konserten skal han framføre ett teknisk krevende stykke og ett hvor han kan legge mer følelser i spillet. Nærmere bestemt er det førstesatsen av “Partita no. 1” av Johann Sebastian Bach, som er et rent solostykke. Og “Songs My Mother Taught Me” av Antonin Dvorak og Fritz Kreisler.
– Jeg liker best å legge litt mer av meg selv i spillet når jeg på en måte kan få vist litt mer av meg selv, sier 19-åringen.
Londons West End
I tillegg til Vestfold symfoniorkester og Vestfold Ungdomsstrykeorkester, har tenåringen fått mye erfaring i samspill med skoleorkesteret.
– På musikklinja var skoleprosjektene mine favoritter, de såkalte uke 7-prosjektene. I år var temaet filmmusikk, og det var veldig gøy. Jeg ville gjerne ha jobbet videre med det. For eksempel å spille på musicals i West End i London.
Aleksander vurderer å søke plass på University of Winchester, hvor lærerne har kontakter i Londons teaterverden. Men først skal han i militæret.
Da må fiolinen, som er laget av en instrumentmaker på Nøtterøy, naturlig nok bli igjen hjemme. Etter plikttjenesten vil han bygge opp fiolinferdighetene igjen.
– Fiolinen er verdt rundt 30.000 kroner. Og det er nok ikke så populært å ta med fiolinen på brakka.
Etter førstegangstjenesten er planen å gå på Toneheim Folkehøgskole. Og så en videre musikkutdanning i Norge eller utlandet.
Familietradisjonen tro
Den unge fiolinisten som kommer fra en svært musikalsk familie.
– Alle er musikere. Foreldrene mine inspirerte meg til å begynne å spille, forteller Aleksander Lillemæhlum.
Av musikalske forbilder nevner han Itzhak Perlman, en av verdens mest ettertraktede fiolinister. Og Hilary Hahn, kjent for sin både kontrollerte og briljante spillestil samt tekniske perfeksjon med en veldig ren intonasjon.
– Det er veldig motiverende å høre hvor rent hun klarer å spille, sier Aleksander, som gleder seg til den årlige juletradisjonen i familien med pynting av treet lille julaften.
– Da er det jul.
Men først julekonsert i Søndre Slagen mandag 2. desember klokken 19.