Tekst og foto: Per-Espen Løchen
Svend Foyn gjorde flere sjakktrekk enn bare å ta i bruk granatharpunen. Hvalfangstpionerens vindfløy på toppen av Kaldnesåsen har angitt vindretningen for Tønsbergs befolkning i snart 150 år.
Kanskje du aldri har sett – eller iallfall lagt merke til – Svend Foyns vindpil på Kaldnestoppen. Men den har vært der i hele ditt liv. På rødbrun tønsbergitt, midt mellom boligene i Walhalla, tårner konstruksjonen nesten 20 meter over bakken.
Fra midt i det mytologiske landskapet mellom Tors vei og Balders vei, peker Svend Foyn hver eneste dag ut vindretningen for deg.
Vindfløya har stått der i mer enn en menneskealder. Pila er synlig fra hele nedre del av Tønsberg sentrum mot bryggeområdet. Kun i noen få måneder det året menneskeheten sendte sin første satellitt i bane rundt Jorda, var vindretningsviseren borte fra horisonten på nøtterøysiden.
Årsaken var at Kaldnes Mek. Verksted i 1957 tok inn vindfløya til oppussing. I 75 år hadde den utstått all slags vær og vind siden Svend Foyn fikk konstruksjonen bygd rundt 1880.
Ekte tønsbergensere syntes det var noe galt med hele bybildet så lenge vindfløya ikke syntes på himmelen mot sørvest. Konstruksjonen står fortsatt på plassen den ble bygget. Kollen ligger 45 meter over havet.
Glaner mot sør
Vindfløya ble satt opp på Wedel Jarlsbergs grunn etter at Svend Foyn flyttet til Ramdal i 1870-årene. Hensikten var først og fremst for at Foyn skulle se vindretningen når han selv eller skipene hans skulle sette seil ut Tønsbergfjorden eller Vestfjorden.
Men hele Tønsbergs befolkning kunne også – både til hygge og nytte – med selvsyn finne vindretningen bare ved å skue mot himmelen i sør.
Svend ble født i Foynegården, der Foynhagen fins i dag. Stamfar Mathias Thorsen Føyn kom fra et bruk på Nordre Føyn på Føynland og flyttet til Tønsberg i 1720. Han kjøpte fire år senere boligen i det som var Nedre Langgade 10.
Her tilbrakte den kommende sel- og hvalfangerpioneren sine barne og ungdomsår. Svend mistet faren som fireåring. 24 år gammel ble han skipsfører og transporterte trelast fra Sverige og Norge til europeiske havner med familiens skuter. På kontinentet lærte han seg flere språk og seilte returene med lokalt etterspurte varer.
Slik begynte Svend Foyn sakte, men sikkert å bygge seg opp innenfor skipsindustrien.
Mislykket skatteflukt
I voksen alder bodde Svend Foyn både i Store Langgade 34 og etter hvert 58. Først i sitt 66. leveår flyttet han ut av byen.
Foyn planla først å flytte til Teglhagen på Slottsengen ved Kjellebukta, men kjøpte i stedet gården Ramdal på Ravndal for 10.000 kroner. Foyn fikk flyttet det påbegynte bygget fra Teglhagen og fortsatte oppføringen nær den strategiske skipsodden.
Hovedårsaken til flytteønsket var byens økte skattekrav. Men samme året Foyn flyttet inn på Ramdal, ble nordre del av Nøtterøy likevel overført til Tønsberg. Makteliten ønsket seg skatten også fra blant annet ølbryggeri, reperbane, trankokeri og hele fire skipsverft.
Det er årsaken til at en liten del av nordre Nøtterøy fortsatt hører inn under Tønsberg kommune.
På folkemunne ble eiendommen til Foyn kalt «Furtekroken» på grunn av forsøket på skatteflukt. Adressen til hovedhuset Ramdal heter i dag Danholmen 9.
Ble statsministerbolig
Svend Foyn døde i sitt landsted ved Revodden i 1894 – 85 år gammel. Hans siste reise gikk fra Ramdal til byens nåværende domkirke for begravelse på Tønsberg kirkegård.
Skipsreder Peder Johannessen kjøpte den tre mål store eiendommen etter hans død. Deretter overtok Abraham Berge huset da han hadde gått av som statsråd i Jørgen Løvlands regjering – men i god tid før han ble Norges 15. statsminister. I jobbene som amtmann, statsråd og statsminister hadde Berge sitt bopel i Ramdal mellom 1908 og 1930.
Abraham Berge var Nøtterøys første statsminister. De to øvrige er Trygve Bratteli og Jan P. Syse.
Senere var Ravndal Restaurant og Gjestgiveri en populær virksomhet på tomten. I 1962 vedtok Nøtterøy herredstyre å gjøre om store deler av eiendommen til industriområde.
Rik manns minne
Svend Foyn er byen, landet og verdens store hvalfangstpioner. Hans granatharpuner ble de første som kunne drepe de største hvalartene med ett skudd. Fangstmetoden var en revolusjon for næringen, og Svend Foyn ble Tønsbergs rikeste mann og største kjendis.
Foyn dro til sjøs første gang allerede som 11-åring. 35 år gammel seilte han til ishavet på selfangst. 20 år senere startet Foyn med hvalfangst på kysten av Finnmark.
Foyn hadde også et trankokeri på Revodden ved Ravndal. Også denne odden tilhørte Jarlsberg Hovedgård. Kokeriet brant ned i 1890. Foyn fikk ikke lov av kommunen å bygge opp et nytt og endte i stedet på Tenvik.
Svend Foyn var kjent også for sine mange og store pengegaver til veldedige formål som misjonen, avholdsbevegelsen, arbeiderforeninger, forsvarsforeninger, skoler og bedehus. Han hjalp i tillegg enkeltpersoner som havnet i økonomisk uføre.
Arbeiderboligene i Nedre Langgate fikk han bygget for sjøfolk og enker midt på 1800-tallet. 27. januar 1882 bestemte byens representantmøte at den søndre tverrgaten på Wolffeløkken som førte forbi arbeiderboligen, skulle hete Svend Foyns Gade.
Samtidig fikk nabogatene St. Olavs Gade og Munkegaden sine navn.
Da var Foyn selv 73 år gammel og hadde tjent seg en enorm formue på å utvikle industrien som etter mange år nesten skulle utrydde de største havpattedyrene, blåhvalene.
