UTE MED BOK: Wenche A. Bull-Gjertsen gitt ut en bok/hefte der hun setter fokus på dronning Blanka.

Skrev bok om sagnomsust dronning

På 1300-tallet var det en sterk ung kvinne som ofte holdt hus oppe på Slottsfjellet. Hennes navn var Blanka av Namür, og hun ble Norges dronning i 1335, da hun giftet seg med Magnus VII. Bryllupet skal ha funnet sted her i Tønsberg. Nå har Wenche A. Bull-Gjertsen gitt ut en bok/hefte der hun setter fokus på middelalderdronningen.

ESPEN JØRGENSEN tekst og foto

–Jeg har lyst til å sette Blanka på kartet i byen vår nå i jubileumsåret, det fortjener hun. Blanka har kommet litt i skyggen av prinsesse Kristina, men Blanka bodde i motsetning til prinsesse Kristina i fire år her i Tønsberg, sier Bull-Gjertsen.

Dronning Blanka eller Blanche som hun opprinnelig het, ble født i slottet Namür, som ligger i Belgia. Hennes far var Jean Dampierre, som var greve av Namür, og moren var grevinne Marie av Artois. Det er noe usikkerhet knyttet til Blankas fødselsår, men trolig var hun jevngammel med sin norsk/svenske ektemann, noe som vil si at hun ble født rundt 1316-1320.

Kongelig bryllup i Tønsberg
Kong Magnus, som var konge av både Norge og Sverige, reiste til det belgiske grevskapet i 1334, for å møte sin tilkomne brud. Senere på året, etter å ha forlovet seg, reiste den norsk/svenske kongen tilbake til Skandinavia. Han ble gjenforent med sin forlovede cirka ett år senere, da hun for aller første gang ankom Skandinavia.

Senere dette året ble Tønsberg vitne til et kongelig bryllup. Ved byggingen av Akershus slott og festning, fremsto Oslo snart som landets viktigste by, men Tønsberg sto stadig sterkt, og ble ganske sikkert valgt som arena for det kongelige bryllupet på grunn av sine mange vakre og spektakulære byggverk.

DRONNING BLANKA: Eldre maleri som skal forestille dronning Blanka. Dronning Blanka døde på Tunsberghus i 1363.

Fikk borgen i morgengave
Å gi sin nye brud en liten morgengave, er en tradisjon som strekker seg langt tilbake i tid. Blanka av Namür fikk en helt spesiell og ikke minst spektakulær morgengave av sin mann – Tunsberghus festning. Det er ikke alle forunt å få en stor middelalderborg i morgengave, skulle vi tro. I tillegg til borgen, ble også den unge dronningen skjenket Tønsbergs len, noe som gjorde henne til byens mektigste kvinne.

–Ifølge samtidige kilder skal dronning Blanka ha vært både klok og vakker, men det finnes ingen samtidige illustrasjoner som man med sikkerhet kan fastslå er av henne. Det eneste man kan forholde seg til er hennes segl, som viser en kvinne i fotsid kjole uten belte. I sin høyre hånd holder hun et septer, og på hodet har hun en krone, sier Bull-Gjertsen.

Ble en «besettelse»
Hvorfor bestemte du deg for å lage et hefte om dronning Blanka?

–Jeg ble kjent med historien om dronning Blanka da jeg startet å jobbe som byguide i Tønsberg rundt 2003-2004. Man viste så lite om Blanka, derfor startet jeg med litt research, deretter ble det nesten en besettelse for meg å finne ut mest mulig om livet til dronning Blanka. Jeg har nå levd med dronning Blanka i over 15 år, sier hun smilende.

Hun har funnet bøker om Blanka på fransk, og hun har funnet mye stoff om hennes mor og familie.

–Jeg har funnet opplysninger om Blanka på norsk, svensk og fransk. Mange ulike biter her og der. Det blir som et puslespill som skal legges, forteller hun om arbeidet med heftet.

–Hvor er heftet å få kjøpt?

–Det er å få kjøpt hos Norli og i kiosken på Vikingodden. Heftet er gjennomillustrert og i farger.

Ryktespredning
Bull-Gjertsen forteller at dronning Blanka og hennes ektemann – kong Magnus, ble offer for mange ondsinnede rykter i sin samtid, og da særlig i Sverige.

–Blanka og Magnus var jo også monarker av Sverige. Ved det svenske hoffet var det særlig hennes mentor Birgitta (som senere blir til Den hellige Birgitta), som gjorde livet surt for Blanka. Den unge dronningen skal ha fått en meget streng oppvartning av henne, sier Bull-Gjertsen.

Etter å ha skjenket kong Magnus to sønner og flere døtre, skal hun ikke ha vendt tilbake til ektesengen. I middelalderen ble det sett på som en god kristelig praksis å leve i avholdenhet etter at man hadde fått de barna som man ønsket seg. Og både kongen og dronningen skal ha tatt dette på alvor.

Men da som nå, slikt ble det sladder av. Kongeparet ble offer for en mengde rykter. Kong Magnus fikk ordet på seg for å ha unaturlige laster, les homofili, og dronning Blanka ble beskyldt for å ha en lang rekke elskere.

– Av fiender ble kong Magnus tidvis omtalt som «Magnus Smek» (den kjærlige). Dette viste til påstander om at han skulle ha homoseksuelle tendenser, og kom blant annet fra visjonene til den hellige Birgitta.

Bodde fire år i Tønsberg
Bull-Gjertsen tror at det var en lettelse for dronning Blanka å flytte til Tønsberg, der hun bodde i fire år.

–I Tønsberg kunne hun leve et bedre liv uten ryktene som florerte i det svenske hoffet. Jeg tror for øvrig at datidens tønsbergensere var stolte av å ha en dronning boende på fjellet. Hun førte med seg litt pomp og prakt, og byens innbyggere må ha syntes at det var både spennende og flott å se folk fra utlandet i fargerike og fine klær, og riddere som passet på dronningen, sier forfatteren, som med tiden ønsker å skrive en større bok om den sagnomsuste dronningen, som døde bak Tunsberghus mektige murer i 1363.

espen@byavisatonsberg.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.