Tekst: Per-Espen Løchen
Tidenes første norske olympiske mester var tønsbergenser. Det tok bare 117 år før noen rettet feilen og Carl Fredrik Eriksen fikk sitt alias skrevet med gullskrift i norsk idrettshistorie.
For fram til 2021 sto slaktersønnen Carl Fredrik Eriksen fra Tønsberg, alias Charles Ericksen, oppført under amerikansk flagg i alle statistikker. Men omsider ble feilen rettet og norsk idrettshistorie endret.
De første omvendte livtakene som ledet til OL-gull og nesten profesjonell karriere, tok bryteren på barnsomsvenner i gatene rundt Torvet i 1880-årene.
Emigrerte til Amerika
20. juni 1875 ble den svenskfødte slakteren Erik Magnus Eriksen og hustruen Juliane Karine (født Olsen fra Ramnes) foreldre for fjerde gang. Barna Emil, Mathilde, Hjalmar og yngstemann Carl Fredrik vokste opp i og rundt basargården nederst på Tønsberg torv i Store Langgade 101 (Storgaten 37 i dag). Han levde sine første barneår blant torghandlerne der farens kjøtthandel lå.
Senere flyttet familien til Store Kammegade ved dagens Farmandstorvet, der yngstebror Julius kom til verden i 1884. Da økonomien ikke strakk til for slakter Eriksen i Tønsberg, søkte han lykken i Kristiania i stedet. Men lykken uteble, og i 1887 ble han slått konkurs.
Den 57-årige familiefaren tok i 1889 med familien på seks og emigrerte til Amerika.
14 år gammel gikk Carl Fredrik, hans foreldre og søsken i land i New York – i mulighetenes land. Der kom faren og storebrødrene umiddelbart i jobb, og livet så straks lysere ut for tønsbergfamilien. Navnet Carl var uvanlig, og raskt ble han hetende «Charles» blant nye, amerikanske venner. Etternavnet fikk tilført en «c» både i uttale og skriftform hvor enn han ferdes.
Carl Fredrik Eriksen ble i stedet Charles Ericksen.
I bydelen Brooklyn i New York var det samlet en rekke lykkesøkende nordmenn og skandinaver. Fra barndommen var Carl Fredrik aktiv innenfor så vel bryting som turning og boksing. Aktivitetene fortsatte han med i sitt nye hjemland, samtidig som tenåringen tok maskinkonstruktørutdannelse.
Som 18-åring var han med og stiftet den norske turnforeningen Brooklyn Norwegier Turnverein i New York, og i 1903 ble han i voksen alder amerikansk mester i bryting.
Var dommeryndling
15. oktober 1904 hadde 29-årige Charles og flere norske idrettsvenner reist 1.500 kilometer vestover til St. Louis for å delta i amatørmesterskapet kalt «olympiaden». Blant vennene var to år yngre Bernhoff Hansen fra Rognan i Saltdal.
Ti brytere stilte i weltervektklassen (under 71,7 kilo), inkludert 29-åringen som opprinnelig var fra Tønsberg. Nordmannen startet turneringen med kvartfinale mot Jerry Winholtz. Kampen endte uavgjort på poeng, men dommerne mente Ericksen var mest aktiv og tildelte ham seieren.
William Hennessy ble slått enkelt i semifinalen etter 2 minutter og 58 sekunder. I finalen kjempet Ericksen og Bill Beckman helt jevnt, og etter ordinære 15 minutter var stillingen lik. Igjen avgjorde dommerne til fordel for en mer aktiv Charles Ericksen.
Nordlendingen Bernhoff Hansen var rent fysisk en større kar enn Charles Ericksen og tok gullet i tungvektsklassen (over 71,7 kilo) samme dag. Hvem av Ericksen og Hansen som vant sin finale først, er ikke kjent. Derfor er begge nå regnet som tidenes første norske OL-mester.
Møtte en tragisk død
En alvorlig kneskade hindret Charles Ericksen fra å bli profesjonell bryter. I stedet viet han livet videre til svært aktivt organisasjonsarbeide innenfor idretten. Han var gjennom en årrekke president i flere foreninger og forbund.
I 1911 reiste han tilbake til Norge for å trene hjemlandets friidrettsutøvere i åtte måneder før og under OL i Stockholm året etter. Oppgave utførte Ericksen så bra at han ble tilbudt jobben permanent etter OL, men han takket nei. Etter å ha blitt amerikansk statsborger 22. mars 1905, ville den den tidligere brytekjempen heller fortsette det amerikanske eventyret med sin kone og deres to velfødde barn.
24. januar 1916 ble Charles Ericksen funnet død i sin nye leilighet i 425 Hicks Street i New York, der han hadde flyttet inn dagen før. Dødsårsaken var forgiftning etter en gasslekkasje fra komfyren på kjøkkenet.
Norges første olympiske mester ble 40 år, 8 måneder og 4 dager gammel. Idrettshistorikerne Tom A. Schanke og Arild Gjerde dokumenterte allerede i 2013 at Charles Ericksen ble amerikansk statsborger først i 1905. De gjorde Den internasjonale olympiske komitè oppmerksom på at han var nordmann god som noen da han vant OL-gullet året før.
Først i fjor ble feilen formelt rettet. Norsk idrettshistorie er nå skrevet om med Tønsbergs ukjente sønn i gullskrift.
Innførte gull, sølv og bronse
Tidenes tredje olympiske leker i nyere tid ble arrangert i amerikanske Saint Louis i 1904 og var første OL utenfor Europa. I ettertid er dette mesterskapet omtalt som tidenes verste OL. Arrangørbyen var samme år også vertskap for et annet gigantarrangement. Verdensutstillingen fullstendig overskygget idretten på alle arenaer.
USAs oppkjøp av territoriet Louisiana fra Frankrike 101 år tidligere var langt viktigere å feire for amerikanerne enn et idrettsmesterskap som varte og rakk i fire og en halv måned. I ettertid er de tredje olympiske leker egentlig mest kjent for å ha innført medaljer i gull, sølv og bronse.
I den nye OL-grenen bryting stilte – som i de fleste andre grener – stort sett amerikanske utøvere. Reisekostnader og -avstand gjorde det håpløst for europeiske stjerner å delta.
FAKTA
OL-deltakere fra Tønsberg og omegn i Paris 2024:
Josefine Tomine Eriksen, friidrett
Madelene Stavnar, golf
Celine Borge, golf
Jeanette Hegg Duestad, rifleskyting
Ask Jarl Tjøm, roing
Marie Rønningen, seiling
Helene Næss, seiling
