Statsstøtteregler kan ramme næringslivet som en knyttneve

BILDET: -Jeg er veldig bekymret for konsekvensene dette kan få for næringslivet. Det er nå et akutt behov for å få avklart hvordan disse sakene blir håndtert videre og eventuelt sanksjonert, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.

Lav arbeidsgiveravgift og en lang rekke andre ordninger kan etter EUs statsstøtteregler bli regnet som ulovlige dersom virksomheten som mottar dem har tapt mer enn halvparten av aksjekapitalen.

Skatteetaten har nå iverksatt en større aksjon rettet mot virksomheter som betaler arbeidsgiveravgift med redusert sats eller 0-sats. Mange bedrifter har ikke vært klar over at reglene om differensiert arbeidsgiveravgift kan bli regnet som ulovlig statsstøtte.

Reglene håndheves strengt

– Erfaringene viser dessverre at det er lite rom for tolkninger. Reglene er skjematiske og baserer seg på regnskapstall, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen. Jeg er redd mange selskaper er i en situasjon hvor mer enn halvparten av aksjekapitalen er tapt, og at pandemien har bidratt til at flere har havnet der.

– Selskaper som ikke var i økonomiske vanskeligheter ved utgangen av 2019, men som kom i en slik situasjon i 2020 og 2021, beskyttes av en midlertidig unntaksregel fra EU. De som var i økonomiske vanskeligheter ved utgangen av 2019, derimot, har en utfordring. Om ikke unntaksregelen videreføres, vil også selskaper som er i økonomiske vanskeligheter nå i 2022 rammes, sier Kvalevåg.

Krav om å opplyse om statsstøtte i skattemeldingen

I årets skattemelding for næringsdrivende er det for først gang kommet et krav om å krysse av om man har mottatt offentlig støtte i form av skatte- eller avgiftsfordel.

– Ikke mindre enn 27 konkrete ordninger (se vedlegg) er listet opp, og har man fått slik støtte skal man i tillegg opplyse om selskapet var i økonomiske vansker siste regnskapsår og om det er mottatt annen offentlig støtte. Formålet med opplysningene er kontroll.

Akutt behov for avklaring

– Jeg er veldig bekymret for konsekvensene dette kan få for næringslivet. Det er et akutt behov for å få avklart hvordan dette blir håndtert videre og eventuelt sanksjonert, sier Kvalevåg.

– Vi har allerede sett eksempler på tilleggsskatt i saker om redusert arbeidsgiveravgift. Spørsmålet er nå om øvrige støtteordninger vil bli behandlet på samme måte. Det trenger vi en rask avklaring på, sier Kvalevåg.

Revisorforeningen vil ta saken opp med Skattedirektoratet

– Når det gjøres slike omfattende endringer som påvirker store deler av de skattepliktige, mener vi det er helt avgjørende at Skatteetaten samarbeider med og informerer næringslivets organisasjoner i god tid før endringene skjer. Det er ikke gjort i dette tilfellet, sier Kvalevåg, som varsler at hun vil ta saken opp med Skattedirektoratet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.