Halvparten av norske bedrifter etterspør mer kompetanse innen ingeniørfag- og IKT, viser NHOs kompetansebarometer. – Det er et stort kompetansehull i næringslivet som må fylles, sier Tekna-president Lars Olav Grøvik. Han mener myndighetene nå må komme på banen og legge til rette for en omfattende satsing på teknologi og realfag.
Årlig kartlegges kompetansebehovet i norske bedrifter gjennom NHOs kompetansebarometer. 47 prosent av bedriftene sier de trenger mer ingeniørkompetanse og teknisk kompetanse, og 48 prosent sier de har et udekket behov for IKT-kompetanse.
– Høy teknologi- og realfagskompetanse er sterkt etterspurt i norske bedrifter. Det haster med å få på plass gode rammebetingelser, slik at vi klarer å utdanne nok folk til å dekke behovet både nå og fremover. Skal norske bedrifter henge med i en stadig sterkere internasjonal konkurranse, må vi ha den dyktigste arbeidsstokken, sier Tekna-president Lars Olav Grøvik. Tekna organiserer 94 000 personer med mastergrad eller mer innen teknologi og realfag.
Behov for spisskompetanse innen IKT
NHO-rapporten viser at behovet for å styrke IKT-kompetansen i norske virksomheter er stor.
– Rapporten underbygger funnene i rapporten Samfunnspolitisk analyse gjorde for Tekna og andre aktører i organisasjonslivet i 2021. Kompetanseunderskuddet innen IKT er særlig stort for høyere utdanning og ulike typer spisskompetanse. Det er store forventinger fra både politisk hold, næringslivet og befolkningen om digitale tjenester og at Norge skal være i front. Da må vi har et godt og kontinuerlig tilfang av fagkompetanse, særlig innen de høyeste utdanningsgradene, sier Grøvik.
Grøvik mener IKT-kompetanse blir avgjørende framover. Ikke bare for å skape vekst og arbeidsplasser, men også for å sikre gode offentlige tjenester og samfunnssikkerheten.
Må utdanne og videreutdanne flere teknologer
Grøvik mener NHO-rapporten viser at vi har behov for å utdanne mange flere innen teknologiske og realfaglige fag.
– Når etterspørselen i bedriftene er så stor at de må outsource eller hente inn utenlandske arbeidstakere for å dekke inn kompetansebehovet, viser det nødvendigheten av å øke kapasiteten i universitet- og høgskolesektoren (UH-sektoren). Samtidig må vi øke satsingen på etter- og videreutdanning av ansatte, slik at også de kan dekke inn kompetansebehov i et næringsliv i rask teknologisk endring, sier han.
Grøvik mener antallet undervisere i UH-sektoren må økes betraktelig.
– Antallet undervisere ved universiteter og høyskoler må økes, og spesielt må rekruttering av vitenskapelig ansatte innen IKT og realfag prioriteres gjennom en rekrutteringsstrategi. Det er avgjørende at myndighetene nå tar dette kompetansebehovet på alvor og prioriterer en gjennomgående satsing på realfag og teknologi i utdanningen gjennom hele skoleløpet og ut i arbeidslivet. Dette er helt nødvendig for at Norge skal lykkes med den grønne omstillingen vi skal gjennom, avslutter Grøvik.
