BILDET: Norske kommuner skulle i utgangspunktet bosette om lag 5 500 flyktninger i år, men dette var før krigen i Ukraina. Foto: Kristine Lindebo.
Kommunene melder om en foreløpig kapasitet til å bosette om lag 22 000 flyktninger i 2022. Dette viser Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) kartlegging.
Direktoratet har bedt alle landets kommuner om svar i lys av økte ankomster av flyktninger fra Ukraina. Norske kommuner skulle i utgangspunktet bosette om lag 5 500 flyktninger i år. Dette var før krigen i Ukraina. Nå har situasjonen endret seg, og behovet er langt større enn hva IMDi og kommunene hadde planlagt for.
Høy kapasitet og god respons
-Vi sendte 4. mars et informasjonsbrev og en forespørsel til alle landets kommuner for å undersøke kapasitet og tilgjengelighet i kommunene for å bosette og integrere flyktninger, og hvor raskt de ville kunne bosette flyktninger i sin kommune. 298 kommuner har besvart IMDis kartlegging. Dette er høy svarprosent gitt den korte svarfristen. Kommunene som har svart, melder om kapasitet til å bosette om lag 22 000 flyktninger i 2022. 291 kommuner svarer også at de kan bosette flere flyktninger ved økt behov.
– Jeg er svært glad for disse positive signalene fra kommune-Norge. Vår erfaring er at kommuner stiller opp og tar ansvar, særlig når situasjonen er krevende, sier IMDis direktør, Libe Rieber-Mohn.
Hun ser frem til fortsatt godt samarbeid og dialog med kommunene.
– Tilbakemeldingene viser at det er stor vilje til å bidra i denne ekstraordinære situasjonen. Dette gjelder både blant store og små kommuner. Også kommuner som ikke har bosatt flyktninger de siste årene, svarer at de ønsker å bygge opp sitt apparat for å kunne ta imot flyktninger, forteller Libe Rieber-Mohn.
Rask bosetting
Svarene baserer seg i stor grad på kommunenes anslag over egen bosettingskapasitet. Endelig antall må politisk behandles i kommunene, og den faktiske kapasiteten avhenger også av tilgjengelige boliger. Kommunene melder om at disse faktorene vil påvirke hvor raskt kommunene kan bosette flyktninger.
– Det er svært positivt at kommunene ønsker å bidra til bosetting og integrering av flyktninger som får beskyttelse i Norge. Det flyktningene trenger mest er å bli raskt bosatt i et lokalsamfunn, begynne kvalifisering til jobb og utdanning, og delta i store og små felleskap, avslutter Rieber-Mohn.
