En svakere avslutning på fjoråret legger ingen demper på utsiktene for det nye året. Oppgangen fortsetter og norsk økonomi vil vokse over trend også i 2022. Likevel, knapphet på arbeidskraft, tiltakende inflasjon og husholdningenes rentesensitivitet vil være noe av det som vil prege et spennende makroår. God økonomisk vekst, understøttet av tiltakende lønnsvekst og fortsatt bedring i arbeidsmarkedet, gjør at vi venter at Norges Bank vil heve styringsrenten i mars, juni og september, til 1,25%. Det framgår av konjunkturrapporten Swedbank Economic Outlook.
Omikron ingen langvarig brems for økonomien
Til tross for at avslutningen på fjoråret ikke ble som vi hadde ønsket oss, med nye smittevernrestriksjoner og skyhøye strømpriser, venter vi at oppgangen i norsk økonomi fortsetter også dette året. Omikron ser heller ikke ut til å være en langvarig brems for økonomien, men bidrar kun til at slutten av fjoråret og de første to månedene av 2022 blir litt svakere enn vi så for oss i forrige rapport fra november. Ukentlige arbeidsmarkedstall fra NAV illustrerer dette bildet godt; ledigheten har steget, men langt fra så mye vi kunne ha fryktet før jul. Det er tydelig at myndighetenes tiltak om å holde folk i jobb har fungert. Vi legger videre til grunn at smitteverntiltak blir ytterligere lempet på i første halvdel av februar. Det kan bidra til at tjenestenæringen kommer tilbake på fote i løpet av en måneds tid.
– Farten i norsk økonomi er god og klart over trendvekst. Samtidig ser vi at veksttoppen mest sannsynlig ligger bak oss. Utfordringene vi hadde i fjor med at bedrifter mangler folk og ser flaskehalser i produksjonen kommer til å være et narrativ vi også tar med oss inn i det nye året, sier sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank Norge.
Tre risikofaktorer knyttet til husholdningenes konsum
Det er ventet at husholdningene skal være den viktigste vekstdriveren for norsk økonomi det kommende året. Sysselsettingen har tiltatt raskt siden i fjor vår og husholdningene kan nok se frem til en markert reallønnsvekst de neste årene, til tross for at inflasjonen har steget høyere og raskere enn hva vi la til grunn i forrige rapport. Vi legger like fullt til grunn at konsumutviklingen blir en del svakere enn det Norges Bank ser for seg. Det er særlig tre risikofaktorer knyttet til husholdningenes konsum som taler for at veksten blir noe lavere enn Norges Banks anslag.
For det første vil økte strømpriser og tiltakende inflasjon være en betydelig brems, til tross for at myndighetenes støttepakker hjelper på. For det andre har husholdningenes rentesensitivitet økt i takt med gjeldsveksten. Mange har tilpasset seg det lave rentenivået gjennom pandemien og det vil gå utover forbruksveksten nå som rentene stiger igjen. Og for det tredje er det stor usikkerhet rundt sparingen, hvor en mye større andel av sparingen enn vanlig har gått til mer langsiktig sparing i aksjer og fond. Vi ser det som mindre sannsynlig at denne type sparing blir brukt til konsum, enn hvis sparingen skjer i form av for eksempel bankinnskudd. Dermed vil denne økningen i sparingen gjennom pandemien få mindre betydning for veksttakten i økonomien fremover.
– Norske husholdninger har nok gjennom pandemien blitt mer utsatt for svingninger i aksjemarkedet. Skulle vi få en markedskorreksjon den nærmeste tiden, kan det være at forbruksveksten blir mer dempet enn hva vi har sett i tidligere år. På den andre siden kan et godt børsår føre til at flere bruker av avkastningen til å spe på forbruket. I tillegg har flere økt sparebufferne sine det siste året. Det kan komme godt med hvis uhellet skulle være ute, understreker Martinsen.
Kronen kan være en joker for Norges Bank
2022 kan også være året hvor vi får svar på hvor mange rentehevinger Norges Bank klarer å levere. Vi legger til grunn at Norges Bank stanser rentehevingene sine ved 1,25% i september, men vi skal være såpass ærlige og innrømme at hva som blir endestasjonen for rentehevingene fortsatt er et nokså åpent spørsmål. I bildet vi tegner er det særlig husholdningenes økte rentesensitivitet og tilhørende svakere forbruksvekst som fører til at styringsrenten ikke kommer like høyt opp som i 2019. I tillegg vil kronen være en joker i denne rentehevingssykelen. Gjennom hele 2018 og 2019 hadde pengepolikkten drahjelp fra en svakere enn anslått krone.
– Så lenge risikosentimentet holder seg godt oppe, venter vi at kronen fram mot sommeren styrker seg til de sterkeste nivåene mot euro siden før pandemien. Høye råvarepriser og en medfølgende rekordhøy driftsbalanse overfor utlandet vil bidra til en betydelig kommersiell etterspørsel etter norske kroner. Da får ikke pengepolitikken den samme drahjelpen fra kronekursen som sist, sier Kjetil Martinsen.
