Jeg heter Pusur og er tre år, Jeg bor i Tenvik og er den nest største katten i Tenvik. Nabokatten Frank Zappa, er større enn meg. Han er veldig tøff og matmoren hans har fortalt at hun hadde sett Frank Zappa spasere over veien ved siden av en grevling. Det hadde ikke jeg tort.
Tekst og foto: Gunnar Svendsen
Heldigvis er Frank Zappa og jeg veldig gode venner og det hender at jeg inviterer han inn til meg for å få litt mat. Puslingen ved siden av meg heter Tigra. Hun er en skipskatt og 9 måneder gammel.
Tigergutt som ble borte
Før Tigra kom, hadde jeg en lillebror som het Tigergutt. Han hadde vært villkatt og ble fanget i en låve da han var ca 6 måneder gammel. Vi hentet han hos fostermor og han var veldig redd da han kom hjem. Vi brukte lang tid for å få han til å bli trygg. Etterhvert ble vi bestevenner, jeg lærte han å jakte og vi lekte mye sammen. En dag var han plutselig borte og jeg fant han ikke selv om jeg lette overalt. Så fortalte matmor at Tigergutt hadde fått noe som het corona fip og at han var død, men at han nå hadde det bra i kattehimmelen. Matmor måtte få kos av meg for hun gråt da hun fortalte det.
Opplæring av lillesøster
Tigra er ikke så veldig lur og så er hun også litt plagsom. Men hun er jo lillesøsteren min så jeg må jo passe på henne og lære henne opp så hun blir helt selvstendig. Jeg har fanget mus og gitt dem til Tigra. Nå har hun har såvidt begynt å fange selv. Matmor legger ut mat til fuglene og Tigra fant ut at her var det mulig å fange fugl. Hun la seg rett ved siden av maten og ventet på fuglene. Går det an å være så dum, tenkte jeg, og skjønte at opplæringen måtte fortsette.
Tigra var veldig liten da hun kom til oss og jeg hørte at matmor og matfar var litt bekymret for at jeg skulle angripe henne. Det kan de bare glemme for jeg vil aldri være slem mot henne. Noen kilevinker i oppdragelsesøyemed har vært nødvendig, men aldri med klørne ute.
Trehytte ble kattehus
Matfar har bygget en hytte oppe i et tre til barnebarna. Nå har han sagt at det er jeg som disponerer den og matmor har lagt kurver med deilige skinn inn i hytten. Tigra får lov til å komme inn, men jeg har sagt til henne at hun må ligge i nederste kurven. Vindusplassen øverst er min, men jeg vet at hun lurer seg til å ligge der når jeg ikke er der.
Både Tigra og jeg synes at det er helt toppers å bo i Tenvik.Vi føler oss helt fri og kan gjøre nesten alt vi har lyst til. Det hender en gang iblant at matmor blir litt gretten når vi kommer inn med mus, eller når Tigra river ned blomsterpotter. Da sier matfar: «Har vi katter så har vi katter» og vi kan fortsette å kose oss i Tenvik.
