Stig Søndenå var ute og gikk da han så bevegelser og hørte lyder komme fra en gammel og forfallen båt på land. Han kikket inn og fant Tommy Jensen (33) som hadde søkt ly for regnværet.
BENTE WEMUNDSTAD tekst og foto
Dette møtet resulterte i et Facebook-innlegg på siden som heter Tønsberg hjelper:
«Er det noen i denne gruppen som har en campingvogn som kan lånes ut, eller ett uthus o.l som kan disponeres? Kom over en stakkar idag som pr nå bor i en gammel, forlatt båt som står på land. Der “bor” han og en hund uten strøm, varme og alt vi tar for gitt. En evt vogn kan få stå ved min eiendom så skal jeg besørge strøm og vann osv. Har dessverre ikke mulighet til å ta ham inn, men ønsker å hjelpe- vet for godt hvordan det oppleves å være litt rådvill og fortvilet.»
Satt på håndjern
For Tommy var kastet ut hjemmefra, jaget og fanget av politiet og måtte tilbringe natten før på psykiatrisk.
–Da jeg fikk beskjed om å forlate boligen jeg holdt til i, dro jeg ut i skogen sammen med hunden min, Fargo. Planen var å sove ute den helgen, og deretter planlegge hva jeg skulle gjøre fremover. Jeg ante ikke at politiet var tilkalt for å finne meg, og det ble veldig ubehagelig alt sammen. De kom med batonger og håndjern, og etter hvert ble jeg levert til psykiatrisk hvor jeg måtte tilbringe natta, forteller Tommy.
–Dagen etter fikk jeg snakke med legen, som ganske fort besluttet at jeg ikke hørte hjemme der. Politiet hadde plassert Fargo hos Viking, og det kostet mye penger å få ham ut. Heldigvis fikk jeg hjelp av en kusine til å betale.
Det ble en ny vandring gatelangs, bostedsløs og pengeløs. Været begynte å bli en utfordring, og Tommy skjønte at han måtte finne ly.
–Det føltes ikke godt å gå inn i båten. Det er annen manns eiendom, selv om den virket forlatt. Men jeg så ingen annen råd, sier Tommy, som ikke hadde mat eller annet enn det han sto og gikk i.
Mobbet hele livet
Forhistorien er lang og mørk – helt fra barndommen. Tommy er født og oppvokst på Nøtterøy, og har hele livet bodd i området. Forholdene hjemme var ikke ideelle, og da han begynte på skolen, begynte mobbingen.
–Jeg ble mobbet for alt. Jeg var liten av vekst og lubben. Jeg har hatt noen få nære venner, men til slutt sto jeg alene igjen. Mobbingen varte helt til jeg gikk ut av videregående, forteller han.
–På et tidspunkt begynte mobbingen å bli til sår og skader i sinnet mitt. Manglende støtte hjemmefra gjorde at det festet seg. Jeg sluttet å snakke, og jeg fikk problemer med å spise.
Tommy fremstår som en flott ung mann. Han er åpen, varm og tillitsfull. Åpen om ADHD-diagnose, åpen om rusbruk som selvmedisinering og åpen om tidligere nettverk som ikke var bra. Han sier han er ferdig med dette nå.
Yrkesskade
Da han var ferdig med videregående fikk han jobb i Telebutikken. Etter å ha jobbet i Telebutikken en stund, fikk han jobb på Scanrope, der de produserte sjøkabler.
–En dag glapp noen fester i produksjonsapparatet, og jeg måtte ta imot fire meter kabel. En meter kabel veide 61 kilo. Først kjente jeg bare smerte i beinet, og det var også det som ble behandlet av legen, forteller Tommy.
–Senere meldte ryggskaden seg, og jeg har blitt operert to ganger. For hver gang har det blitt verre, og det eneste som gjensto var smertestillende. Nå har jeg diagnosen spinal stenose og gjentakende prolapser.
De smertestillende tablettene har han også sluttet med fordi de gir en slags rus. I stedet finner han stillinger og måter å unngå den hardeste smerten på.
Uten penger
Veien tilbake til arbeidsmarkedet ble vanskelig. Det var sykemelding, arbeidsavklaringspenger og tiltak.
–De tiltakene jeg har fått, og har måttet ta imot, har vært lagerarbeid. Jeg har skriv fra legen om at jeg ikke kan ta tunge løft, men likevel har jeg prøvd. Det har jo ikke gått bra, og etter siste forsøket fikk jeg ikke mer aap, og heller ingen forklaring på hvorfor det ble stoppet. Nå mottar jeg sosialstønad, men heller ikke det kommer når jeg trenger det.
Før ferien fikk han søkt om sosialstønad sammen med veilederen sin i Nav, men den ble ikke behandlet i tide.
–Vedkommende som var ferievikar avslo søknaden, så jeg var uten penger i hele juli bortsett fra en liten nødsum jeg fikk.
Medmenneske
Det var en mann fullstendig på bunnen som tok seg inn i den forlatte båten forrige lørdag for å holde seg og hunden Fargo tørre.
–De hadde ingenting i båten. Ikke dyner, ikke mat. Jeg dro hjem og hentet litt saker så han kunne holde varmen og spise, sier Stig Søndenå.
–Jeg har hatt vanskelige perioder selv i livet, men jeg har tross alt et nettverk.
De to kjenner ikke hverandre, men nå har Stig fått innblikk i situasjonen til Tommy.
–Jeg måtte være medmenneske og gjøre det jeg kan.
Kort tid etter at han postet på Facebook, fikk han penger inn via Vipps.
–Det var rørende. Jeg fikk penger fra folk jeg vet ikke har mye selv. En skrev at rock bottom er et sted jeg kjenner, bruk pengene fornuftig. Det har jeg tenkt å gjøre, sier Stig.
–Fordi jeg ikke kjenner Tommy, har jeg valgt å dra i butikken å kjøpe mat og gi ham i stedet for å gi ham penger.
Campingvogn
Stig Søndenå har opprettet en spleis, og er i forhandlinger om å kjøpe en brukbar campingvogn. Han har sendt en henvendelse til Micasa, som leier ut parkeringsplasser på den aktuelle tomta der han ser for seg at vogna skal stå, og håper på et positivt svar.
–Da kan jeg dra skjøteledning fra der jeg bor til vogna, sånn at Tommy kan få strøm til pc og annet. Vann skal vi også få ordnet, sier Stig.
–Det er ikke bare enkelt å dra ut på leiemarkedet med en nærmere 50 kilo tung hund heller, uten fast jobb og alt.
Spleisen tikker og går til neste uke, og når Byavisa går i trykken, har det kommet inn 8.475 kroner.
–Jeg blir rørt over giverviljen til folk, sier Stig.
Skal ikke skje
For Tommys del er han mer enn rørt. For ham ble hendelsene de siste dagene omveltende. Så mye godhet og vilje til å hjelpe har han aldri opplevd i hele sitt liv, og han sier at nå er det umulig for ham å velge en destruktiv vei.
–Det skal jo ikke skje i Norge at mennesker står uten penger og bolig, men det gjør det. I det siste møtet med Nav ble det søkt om både bolig og sosialstønad, og jeg kommer til å få tilbud om rom på Holm ved Larvik. Der bor tunge rusmisbrukere og kriminelle, og det er det eneste tilbudet Tønsberg kommune har. Og det er akkurat det jeg i min situasjon prøver å komme meg unna, sier Tommy.
Fargo er av rasen dobro canario, er stor og har dype bjeff. De er fredelige og gode familiehunder, men også brukshund i form av vakt- og gjeterhund.
–Fargo er den eneste jeg har nå. Vi er sammen hele tiden og sover tett sammen, sier Tommy.
Betydd alt
Stig Søndenå blir brydd over takknemligheten fra Tommy. Han mener han bare har gjort sin plikt som medmenneske.
–Jeg har postet et innlegg på Facebook. Jeg har ikke så mye, men jeg hadde ei ekstra dyne, en gammel grill og noen kasseroller. Noen dunker med vann, så han får vasket seg.
–Det du har gjort har betydd alt for meg, sier Tommy.
–Det har gitt meg tro og håp om at fremtiden kan bli bedre. Jeg håper jeg får den hjelpen jeg trenger fra det offentlige, og det er i hovedsak å få innvilget uføretrygd. Jeg har aldri sett for meg at livet mitt skulle være uten et arbeid, men det er sånn det er blitt. Bare jeg får ro rundt meg så har jeg lyst til å bidra på min måte. Hjelpe andre mennesker som trenger det – kanskje det finnes noe frivillig arbeid jeg kan gjøre.
Kanskje bok
Dagene har Tommy brukt til å skrive om livet sitt på pc-en. Han har vært dønn ærlig, og sier han har fått satt ting i perspektiv ved hjelp av skrivingen.
–25 sider har det blitt nå, og det er det meste jeg har skrevet i hele mitt liv. Jeg liker det egentlig ikke, men jeg ser det er en slags terapi for meg nå. Og hvem vet, kanskje det kan bli bok en dag? Men nå har jeg ikke mer strøm i pc-en, så nå får det vente litt.
–Slett ikke, vi lader opp noen powerbanker, sier Stig.
bente@byavisatonsberg.no
