BILDET: Varaordfører i Tønsberg, Steinar Solum og Geitmyras Kine Bekkengen.
– De blir traktert på beste Geitmyra-vis, smiler prosjektleder for Geitmyra Tønsberg, Kine Bekkengen. Steinar Solum, Kjell Anders Lier og Johan Christian Haugan får servert bålkaffe i lavvoen. Tørket reinsdyrhjerte og skrei med grønnkålstuing står på menyen. Og de må selv sjekke om blåskjellene er levende mens Kine forteller om bærekraft i havet.
Ute i lavvoen forteller Kine om den samiske matundervisninga på Geitmyra. Etterpå er det omvisning på den verneverdige Geitmyra Gård som ble bygget på 1750-tallet. Både gård og grunn er totalfredet og Kine viser hvordan matkultursenteret har løst de praktiske utfordringene.
Besøket fra Tønsberg er innom undervisningen der Teglverket skole er på besøk. De får også høre om de ulike prosjektene Geitmyra har, som Juniorkokk i jobb og Læring for Næring. Begge prosjektene handler om rekruttering til matnæringa. Det er naturlig å tenke en mulig satsning i matregionen Vestfold og Telemark.
Lokal forankring
Siden oppstarten på Sagene i 2011, har Geitmyra utvidet til Kristiansand, Trondheim og Ringsaker. I løpet av 2022 håper Geitmyra å etablere et senter på ærverdige Løkken gård i Tønsberg. De ulike sentrene opererer med samme grunnholdning og metodikk i bunn, men har sin egen identitet og forankring i lokalsamfunnet og til de lokale mattradisjonene. På Ringsaker er det jakt og jordbruk som står i sentrum og i Kristiansand står sjømat på menyen. I Trondheim fører partnerskapet med Heidi Bjerkan og Restaurant Credo til at skoleungdom blir invitert inn på kjøkkenet til restauranten. Det er første gang skoleelever får sjansen til å jobbe skulder til skulder med Michelinstjerne-kokker. – Vårt ønske med et Geitmyra-senter i Tønsberg er å sette historisk matkultur i sentrum. Vi vil ta barna gjennom 10 000 år med matlaging og mattradisjoner, forteller Kine. Tidslinjen har hun allerede tegnet opp. Fra 8000 år før Kristi fødsel og frem til i dag.
Læring gjennom erfaring
Geitmyra er en ikke-kommersiell stiftelse som jobber for å gi barn og ungdom tilgang til og kunnskap om god og bærekraftig mat. På Geitmyra er det barna som er hovedpersonene. De lager maten selv og opplever at de får det til. Barna lærer hvor maten kommer fra ved å smake, lukte, kutte og koke. Mestringen og matgleden er viktig. Den praktiske undervisningen knyttes sammen med andre teoretiske fag som språk, hirstorie, geografi, matematikk og kjemi. – Vi håper å kunne tilby alle sjetteklassingene i Tønsberg kommune ukesundervisning på Geitmyra, forteller Kine. Da er elevene på Geitmyra i en hel uke og undervisningen bygges rundt kompetansemålene i mat og helse. Temaene varierer etter sesong. – Hele tiden sniker vi inn kunnskap om samfunnsfag, språk, naturfag og matematikk i undervisningen. Når elevene måler og veier råvarene og når de henter egg i hønsegården, lærer om de store sammenhengene gjennom egne erfaringer.
