Filmen om Vallø-bombingen
Dokumentarfilmskaper Erik Jacobsen har som kjent laget en film som omhandler den tragiske bombingen av Vallø helt på tampen av krigen. En av hans viktigste støttespillere har vært oberstløytnant Harald Høiback, som er født og oppvokst i Tønsberg.
ESPEN JØRGENSEN tekst
Harald Høiback (51) er offiser, filosof, historiker og oberstløytnant i Luftforsvaret. Han jobber til daglig som nestkommanderende ved Forsvarets museer, med fast tilholdssted på Akershus festning. Han skrevet en rekke bøker, blant annet «Krigskunstens historie – fra 1500 til i dag» og «Bombingen av Vallø 25. april 1945». Sistnevnte bok med Per Erik Olsen som medforfatter. I disse dager kommer han også ut med boken En kort introduksjon til Carl von Clausewitz på Cappelen Damm. Clausewitz er krigføringens eneste skikkelige filosof, men relativt lite kjent i Norge.
Omfattende arkivsøk i England
Høiback vokste opp på Gauterød og fikk tidlig høre om bombingen av sin mormor. Som så mange andre i området kjente også hun folk som var blitt berørt av det allierte angrepet, som kostet 53 sivile nordmenn livet.
Høiback begynte på Luftforsvarets befalsskole i Stavern i 1988. Da han på midten av 90-tallet skulle skrive sin hovedoppgave ved Luftkrigskolen i Trondheim, valgte han å studere Vallø-bombingen – sett fra en militærfaglig synsvinkel. Historien var et sjeldent berøringspunkt mellom verdenshistorien og hans egen lokalhistorie. Han var fascinert av tanken på at det hans bestemor hadde fortalt ham hadde tråder som strakk seg helt inn til den britiske statsminister Churchills kontor. Gjennom omfattende arkivsøk i England og Norge søkte Høiback å finne svar på hvorfor Vallø ble bombet så seint i krigen. Angrepet skjedde jo til tross for at sentrale norske hjemmefrontsmenn ved gjentatte anledninger hadde rapportert til London at det, på dette tidspunktet, ikke fantes noe på Vallø av militær interesse. I 1996 ble Høibacks 65 sider lange avhandling utgitt ved Institutt for forsvarsstudier.
Utgjorde en betydelig trussel
Hva er det som er så spesielt med Vallø-bombingen?
–Bombingen av Vallø skjedde veldig sent i krigen. Krigen var over bare to uker senere. Alle visste at det gikk mot slutten. Dette var også det siste tunge bombeangrepet som fant sted i Europa. Dessuten var det nesten 100 allierte bombefly som deltok i angrepet på lille Vallø. Vi kan dele grunnen til at Vallø ble bombet i fire punkter: 1. Det var oljelager og raffineri på Vallø. 2. Ubåttrusselen. Nesten alle de tyske ubåtene som var igjen befant seg i norske farvann. Ubåtene ble fremdeles ansett som en stor trussel for allierte skip. 3. Det hersket stor usikkerhet blant de allierte om hva de nesten 400.000 tyske soldatene i Norge ville gjøre om tyskerne kapitulerte på kontinentet. De hadde befestet landet vårt tungt, de var ubeseiret og utgjorde en betydelig trussel, forteller Høiback.
Den fjerde og viktigste grunnen skal vi ikke røpe her. Gå å se filmen på Kilden kino den 21 og 22. juni.
Komfortabel med sluttresultatet
Hvordan har arbeidet med filmen foregått for din del? Du har jo vært tungt involvert når det gjelder utarbeidelsen av filmens andre halvdel – oppklaringen. Og hvordan synes du filmen ble?
–Først og fremst vil jeg si at filmen ble veldig bra. Erik er opptatt av å få frem alle vinklinger. Som militærhistoriker er jeg veldig komfortabel med sluttresultatet, sier Høiback.
–Hvordan ser du på museenes rolle med tanke på tidsvitner og moderne historieformidling (som Vallø-bombe-dokumentaren)?
–Tidsvitner er veldig viktig, ved hjelp av dem kommer krigen nærmere inn på oss. Enkeltindivider forsterker historien, og det er viktig at ikke alt blir statistikk. Gjennom hele andre verdenskrig døde det i snitt 28.000 mennesker hver dag, et tall det er helt umulig å ta inn over seg. Derfor er det avgjørende at tidsvitner kan gjøre dette mer forståelig gjennom å fortelle om mennesker som de kjente og som mistet livene sine under krigen, sier Høiback.
–Den omdiskuterte serien «Frontkjempere» er også basert på intervjuer med tidsvitner koblet med historikeres kommentarer. Hva er forskjellen på denne og Vallø-produksjonen?
–Forskjellen er at jeg som historiker har vært med på hele prosessen, og jeg har kunnet å gi innspill til filmskaperen som han har lyttet til, sier han.
Omfattende opptak
Men hvordan møtte de to herrene hverandre?
Harald Høiback er født i 1969 og er to år eldre enn Erik Jacobsen (f. 1971). De gikk begge på Presterød ungdomsskole men kjente ikke til hverandre før deres veier ble krysset i 2011. Harald hadde da vært i Forsvaret i 23 år mens Erik hadde drevet med TV-produksjon siden 1994, flere av årene i TV Vestfold. Sommeren 2010 hadde Erik utført omfattende opptak med seks personer som overlevde bombingen ved et mirakel. Filmskaperen kjente til Høibacks forsvarsstudie, som han vitebegjærlig hadde lest i prosessen med forarbeidet. Dokumentarfilmskaperen ble imponert av Høibacks research og formidlingsevne, og fikk avtalt et intervju med militæreksperten inne på Hjemmefrontmuseet. Høiback kjente ikke til Jacobsens tidligere produksjoner og var litt usikker på hvilken retning prosjektet ville ta. Han stilte velvillig opp, men var nok litt urolig for resultatet. Erik Jacobsen begynte i etterkant å lage en første kladd-versjon av en film, men innså at han trengte mer økonomi for å komme ordentlig videre. I samråd med historielaget på Vallø, satte han sammen noen gode biter fra intervjuene med de overlevende og samlet disse på en DVD. Historielaget har siden brukt disse som del av sin formidling til ungdomsskole-elever siden 2012. Resten av opptakene ble liggende i skuffen i påvente av tilslag på søknader og andre presserende prosjekter. Det kom siden flere avslag på søknader om støtte.
Uventet drahjelp
I 2017 fikk prosjektet uventet drahjelp da det på Vallø ble funnet en 500 kilos udetonert bombe, som stammet fra angrepet. Rundt 200 beboere ble evakuert til stor ståhei. Avsperringer av området med politi og Forsvarets bombeeksperter førte til store medieoppslag over hele landet. Plutselig var Vallø på alles lepper. Bombefunnet var riktignok en forventet del av ESSOs store miljøoppryddingsprosjekt på halvøya. Koordinator for Den Kulturelle Skolesekken i Vestfold Fylkeskommune, Torill Sjømæling, hadde hørt om Eriks søknader. Hun spurte om han kunne lage en foreløpig versjon myntet på elever i aldersgruppen 17-18 år, og ga ham noe penger til en produksjon. Dette ble startskuddet på fullføringen. En halvtime lang film har blitt vist som del av DKS-opplegget i Vestfold siden 2018. Over 3.000 skoleelever har til nå fått presentert den sterke historien på kinolerretet. Etter en rekke avslag gjennom årene fikk etter hvert Jacobsen napp på flere søknader. I 2020 ble det mulig komme i mål med gjenstående skuespiller-opptak og annet nødvendig. Dermed begynte prosessen med Høiback på nytt. Han ble innlemmet i den foreløpige versjonen og fikk nå ta del i den ønskede formidlingen, i et tett samspill.
Absolutt siste mulighet for å få med seg den lokalhistoriske og viktige dokumentarfilmen på kino er 22. juni.
