Tekst: Bendik Berntsen
Ti kilometer nordover, litt vest og oppover ligger Undrumsdal. Sjølbærga med femogførti patenter, motorverksted og jaktutstyr, bodde sykkelreparatør Ole Bergan. En fri og uavhengig mann med mere sans for oppfinnelser enn for kundekretsen.
Ole Ferdinand Bergan har tidligere gjort seg bemerket med en rekke snedige konstruksjoner. Sånn som tømmerslede med brems, ventilløs forbrenningsmotor, moderne skibindinger og elektrisk harpun til hvalfangst.
I de nedstøvede arkivene finner man også oppfinnelser med betydelig mindre gjennomslagskraft. Blant annet anordningen som med ett grep kunne løsne båsen til kuene i tilfelle brann.
Man kan trygt si at ikke alle de femogførti patentene ble stort mer enn et patentnummer. Og som så mange oppfinnertalenter, var ikke Bergan først i køen hva markedsføring angår.
Men etter en heit sommerdag over Skrimfjellet i 1908, ble det salt til maten for mannen fra Nyerød i Undrumsdal.
Berga av Bergan
Som friluftsmenneske til sin hals og med en omtale som “sin tids Petter Smart”, ble ikke jaktturen helt som den skulle for Ole Bergan. Midt i den vakre fjellheimen sto han med god fangst. Dog med en støl og blodig rygg påført av den stadig tyngre og etter hvert vonde rypesekken.
Fritt for vær og vind, akkurat i det morrasola renner oppover storjuvet, fant det 32 år gamle geniet straks fram en briskekvist. Litt bøying og forming senere, ble det en skikkelig passform, og Bergan kunne traske øst og hjemover.
Trygt tilbake på gården i Undrumsdal, satte han seg ned med et par lette stålrør og noen lærremmer. Prototypen var starten på noe stort. 18. desember 1909 registrerte Bergan patent på den revolusjonerende ryggsekkmeisen i 22 land.
Det norske industrieventyret var i gang.
På nyåret kom Bergans første sekk ut på det ganske marked. Skinnsekken mottok samme år statsmedalje ved den internasjonale jaktutstillingen i Wien. Og for å skape et bilde av utseendet, har den kjennskap til Ludvigs ikoniske ryggsekk i Flåklypa.
Fruktbart samarbeid
Etter et fruktbart samarbeid i 1911, solgte Bergan patenten til tekstilgrossist Sverre Young og ble 1.500 kronestykker rikere – i overkant av 115.000 i dagens kurs.
Ja, det var da fruktbart for i alle fall én av dem. Bergan trengte pengene på grunn av økonomiske problemer. 7. februar hadde Young etablert Bergans Meis og Rypesæk AS med egen fabrikk midt i hovedstaden.
Året bydde for øvrig på andre førstegangshistorier. Polfareren Roald Amundsen var nemlig forut sin tid i valget av Bergans-sekken da han ble førstemann på Sydpolen 14. desember 1911. Det skjedde mindre enn to år etter at Bergan fikk patenten.
“Overmåde tilfreds,” skrev Amundsen om ryggsekken i 1928 – året han døde.
Året etter Amundsens død, kom Bergans logo slik vi aner den i dag. Og du gjetter riktig hvis du tenkte at denne var Ole Bergans egen underskrift.
Den populære sekken har siden blitt brukt på kryss og tvers av kloden vår. Fra toppen av Mount Everest til slagmarkene under den siste verdenskrig. Og til de mange, flotte stedene TV-serien “71 grader nord” besøker.
1.500 usle kronestykker kan virke lite etter alt dette. I hvert fall i forhold til de utrolige 682 millioner kronene Bergans omsatte for i 2021. Men Sverre Young var ikke vond å be. Etter en stor handel med den tsjekkoslovakiske hæren, kom han til Tønsberg for å dele utbyttet med Bergan.
Bergan lukket kapittelet om Bergans med avslaget som lød:
“En handel er en handel.”
Jamen Ole, se på denne flotte bilen her’a!
Ole Bergan er for mange vel så kjent som en av pionerene innen biltrafikk og bilomsetning i Vestfold som for ryggsekkmeisen.
For 115 år siden – året etter jaktturen over Skrimfjellet – ble hestenes krefter plassert under et bilpanser i Tønsbergs jordete gater. Bergan hadde nemlig vært på shoppingtur til København. Reisen hjemover ble tilbakelagt i en klassisk Ford.
Og med det hadde bilen gjort sitt inntog i vikingbyen.
En skulle tro at bilene kom på bestilling etter dette, men på denne tiden ble det skremmende og vanskelige fartøyet sett på som unødvendig og kun for dem som satt pris på luksus.
Men Bergan var ikke som folk flest. For ham var det vanskelige en bagatell, det umulige en utfordring.
Etter noen år der bilene var heller sjeldne syn blant langt flere hester, økte interessen i takt med Bergans framtidsplaner. I 1923 startet Ole Bergan og sønnen Tormod opp Bergans Auto. Der drev de bensinstasjon, reparasjoner og service ved siden av bilsalg.
Far og sønn Bergan begynte med nettopp Ford, men satte senere av utstillingen og parkeringsplassene for tyske Opel.
Med kopiblyant, sterk pulverkaffe og sjælbygd teleskoplinjal, ble Bergan senior blant de første som bygde karosseriet ned rundt chassiset for å få lavere tyngdepunktet på tunge kjøretøy. Da tyskerne kom, konstruerte de også automatiske bremser som skulle stoppe store tømmerbiler fra å miste lasten i bratte nedkjøringer.
50 år senere solgte tredjegenerasjonen i Bergans Auto, Ole Fredrik Bergan, rundt 800 biler. Han hadde 55 ansatte og omsatte for rundt 20 millioner kroner – 170 millioner i dag.
Fra tall til ord; Bergans Auto var en av landets største bedrifter i bransjen.
Ved inngangen til 1990-årene ble Bergans Auto kjøpt opp av City Bil, som fortsatt holder på i dag.
Cowboyene fra Eik
Etter krigen var disponent Ole Ferdinand Bergan et kjent navn i byen. Navnet skulle imidlertid forbindes med en viss risiko.
Finn Bigseth og brødrene Håkon og Arne Odvar Skarpaas var alle i tjueårene. De hadde vært gode nordmenn under krigen som medlemmer av Milorg. 16. november 1946 gjorde gjengen fra Eik likevel djevelens arbeid.
Ideen om å presse Bergan for 75.000 kroner ble trykket på papir og sendt til disponenten. I brevet het det også at døden var eneste utvei. Natten til 20. november skulle kontantene overleveres ved byporten i Stenmalen.
Men de tre guttene møtte aldri Bergan. I stedet sto politiet klare. Og derav falt skuddene. Den ene revolverladningen traff politibetjent Johannes Brunsell og knuste beinet hans.
3. mai året etter ble de tre dømt til åtte måneders fengsel etter å ha blitt funnet skyldige på noen mindre punkter. Trioen ble frifunnet for grov, uaktsom legemsbeskadigelse samt forsøk på ran.
Dramatikken førte heldigvis ikke til mer enn at Bergan kunne leve fredelig i ennå ti år fram til hans død i 1956.
Tønsbergs egen Reodor Felgen ble 79 år gammel.
Én kommentar
Artig historie! Bergans Auto husker vi godt. Kjøpte mitt andre kjøretøy der, en Opel Kadett med doble forgassere. Den gikk som ei kule hvis forgasserne fant det for godt samarbeide. Det skjedde ikke så ofte, og det ble mye kenguruhopping med kadetten.
Historien om Bergans meisen var helt ukjent for meg, så takk for den!