FASTLA TAKSTENE: Mektige konger som Håkon Håkonsson og Magnus Lagabøter bestemte hva takstene på ulike typer håndverksarbeid skulle være. Dette er relieff av sistnevnte konge som henger på Teglkastellet. FOTO: ESPEN JØRGENSEN

Tønsbergs lange håndverkstradisjoner

4. august, 2021

14:08

Ingen kommentar

I middelalderen levde Tønsbergs innbyggere av skipsfart, handel og håndverk. Særlig håndverksindustrien sto sterkt i den gamle middelalderbyen.

ESPEN JØRGENSEN tekst

Både tradisjonelle smeder, samt gull- og sølvsmeder holdt til i Tønsberg under middelalderen. Men også steinhuggere, murere, snekkere, skreddere og skomakere var en viktig del av byens industri.

Dyktige smeder
Tønsbergs gullsmeder holdt til i én eller flere gårder eller såkalte buer, og det er mye som tyder på at gullsmedgårdene lå på tomten til det som i dag er Storgaten 26.

SMEDEN: Tønsberg var i besittelse av mange smeder i middelalderen. Grovsmedene holdt til i nærheten av Lavranskirken, som lå der dagens domkirke ligger. Smedene var en viktig yrkesgruppe som nøt stor respekt.

De vanlige smedene (grovsmedene) holdt til i smedbuene som lå rett i nærheten av Lavranskirken. Tønsberg domkirke ligger for øvrig på Lavranskirkens tomt i dag.

Smedenes viktigste oppgaver var å lage ulike typer redskap, men også våpen som sverd, stridsøkser og spyd. Både våpen og redskap fra middelalderen viser at smedene satt inne med stor faglig dyktighet, med blant annet rike dekorasjoner på enkelte sverd. Man må likevel være klar over at smedene hovedsakelig lagde enklere redskaper og gjenstander, og at praktarbeidene utgjorde en ganske liten del av den totale produksjonen.

Profesjonelle håndverkere
Ellers virket en rekke andre håndverksgrupper i middelalderens Tønsberg. Skomakere, skreddere, snekkere og ikke minst bakere, for å nevne noen. Byens befolkning har utvilsomt fått dekket sine ulike behov av byens profesjonelle håndverkere. Men ellers har nok middelalderens tønsbergensere vært langt mer selvhjulpne enn hva som er tilfelle i våre dager. Skredderarbeid, veving, baking og snekkerarbeid var områder som innbyggerne gjorde lurt i å mestre. For selv om man kunne kjøpe seg mange forskjellige produkter og tjenester, var nok dette forbeholdt samfunnets mest kjøpesterke menn og kvinner.

Velstående skomakere
Skomakerfaget er et av de eldste håndverksfagene i Norge og i middelalderen var skomakerne en dominerende yrkesgruppe som tidlig ble ganske betydningsfulle. I middelalderen tok skomakeren hånd om hele arbeidsprosessen; han garvet skinn, sydde sko og støvler, og solgte sine produkter direkte til kundene. Skomakerne var relativt velstående fram til begynnelsen av 1600-tallet. Da ble garverne en egen yrkesgruppe som innkasserte mesteparten av fortjenesten.

DYKTIGE HÅNDVERKERE: Middelalderens smeder var dyktige håndverkere, og kunne lage sverd med vakre dekorasjoner.

Faste takster
Ifølge mange av kildene var høymiddelalderens lokale håndverkere overveiende av norsk ætt, og i motsetning til hva som ellers var tilfellet på kontinentet var ikke disse organiserte i såkalte gilder og laug. Faste takster på ulike typer arbeid ble derfor bestemt av høymiddelalderens mektige konger, Håkon Håkonsson, Magnus Lagabøter og Håkon V Magnusson, for å nevne tre av de mest markante monarkene, som oppholdt seg mye i Tønsberg.
Tønsberg var med andre ord en ganske oppegående og aktiv handels- og håndverksby i middelalderen, og mange av de stolte håndverkstradisjonene lever den dag i dag videre i vår gamle og historierike by.

espen@byavisatonsberg.no

Abonnèr i dag

Du får rett til å publisere egne saker (moderert), tilgang til “+” saker og etterhvert få tilgang til planlagt fordelsklubb.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *