Tekst: Guri Haram
Hva er den beste matsoppen? Og hvilken er giftig? Vi ble med en soppkontrollør og et knippe entusiaster på sesongens første sopptur.
Færder frivilligsentral inviterer innbyggerne på sopptur for å lære om ulike sopptyper. I samarbeid med Tønsberg sopp- og nyttevekstforening arrangerer Færder frivilligsentral gratis sopptur til Øra. Neste mulighet er 11. september etter påmelding.
– Det man trenger er kurv, smørepensel og rotkniv, sier rådgiver Anita Kvisle i Færder frivilligsentral.
Plukker for å lære
Hun har leid inn soppsakkyndig Per Marstad (84) med over 50 års erfaring som soppkontrollør. Han er leder av Tønsberg sopp- og nyttevekstforening.
– Vi har tidligere jobbet sammen i Mattilsynet. Selv liker jeg veldig godt å plukke sopp. Det har jeg gjort siden jeg var liten jente, sier tjømlingen Anita.
Kvisle er ikke ute etter kantareller.
– Nei, det har jeg nok av hjemme. Jeg vil lære meg nye sopper. Jeg er ikke utlært, utbryter hun.
I kurven til Kvisle er et plastbeger for ukjent sopp og sopp hun tror kan være giftig. Hun er opptatt av å plukke sopp i ulike stadier for å få dem vurdert.
En i følget viser at hun til og med har fluesopp med i kurven tilbake til soppkontrollen. Men hun holder seg til to-tre sopptyper når hun er på “vanlig” sopptur.
– Jeg la den rett oppi. Ikke har jeg tenkt til å spise de her. Man skal ikke være redd for at de kommer inntil hverandre heller. Men nå plukker vi for å lære, understreker hun.
Sneglespist sopp
Ved siden av dem som muligens er giftige, plukker Kvisle også med seg alt hun kan, som steinsopp.
– Steinsoppen er den beste matsoppen. Den er ofte markspist. Sneglen har spist av hatten her. Da er det spennende å se når jeg deler den om den er spist mer nedover stilken, forteller hun engasjert.
Anita nyter turen ute i skog og mark og kikker opp mot himmelen.
– Når man plukker sopp, ser man ofte opp for å se hvilke trær som vokser. Soppen er avhengig av trær for å vokse. Her er et typisk yndlingssted for kantarell: bjørketre og løv. Og se her; bittesmå kantareller kommer frem, viser hun.
Kvisle og nabovenninnen Mira Pira (67) har med seg hundene sine på luftetur. Piras hund er mer opptatt av bær enn av sopp.
– Jeg hadde håpet den kunne finne kantareller. Binna, en labrador, eter alt. Hun er god på plomme, bjørnebær og rognebær og kan plukke blåbær i timevis, ler hun.
Selv finner matmoren en enslig piggsopp hun plukker med seg.
– Den har små pigger under, så den kan man ikke ta feil av. Den er like god som kantarell, sier Pira med lys i øynene.
Gode til middag
– Det der er en brunskrubb, en “skrubbe skrubb”, sier Kvisle humoristisk til venninnen. Den er god til kjøttretter, tipser hun.
Soppsortene man lærer, husker man til neste gang, ifølge rådgiveren.
– Steinsopp har gjerne et “strømpenett”. Det sees bedre på større sopper. Skrubben har ikke det. Den er mer skjeggete og ru, viser hun ved å stryke den med fingeren.
Hun anbefaler å melde seg inn i soppforeningen.
– Absolutt! De har sankekurs om våren også, sier hun.
Den spiselige soppen lager Kvisle suppe av. Eller hun tørker den i sopptørker og maler til soppsalt sammen med maldonsalt.
Soppen har «umami», som ved siden av søtt, salt, surt og bittert er den femte smaken, sier hun.
Ordet er japansk for “velsmakende”.
– Hvis jeg har kantarell og traktkantarell sammen med litt annen sopp, forveller jeg det til soppsuppe. Av bare kantareller lager jeg for eksempel sprøstekt kantarell med litt fløte på, sier hun.
Kunnskapsrikt om sopp
På parkeringsplassen er Per Marstad klar til dyst. Følget flokker seg rundt ham som en “soppsuperstjerne” mens Marstad navngir sopp etter sopp med forklaringer.
– Mange sopper kan bestemmes ved å lukte på dem. Knus noen av cellene, så får du mer lukt. Dette er en stor løksopp som kan tørkes og brukes som krydder, sier han om en sopp som heller ser liten ut og lukter sterkt av løk.
En vanlig kjuke frembringer gode minner. Strikkejakken eldstedatteren hans strikket til ham, har nemlig fiolettfarge fra en sjelden kjuke.
– Kun kanelkjuke gir fiolettfargen. Den er vedboende og vokser på død ved. Jeg finner maks fem-seks stykker av den i løpet av et år. Strikkejakken har også andre farger fra sopp. Rødt er fra rødskivekanelslørsopp, opplyser han.
Slekt før familie
En annen rødlig sopp holdes frem. Er det en ametystsopp?
– Nei, det er en mørkfiolett slørsopp. Vi spiser kun én slørsopp, rimsopp. I soppriket kommer slekten før familie i motsetning til mennesker, svarer han de lærelystige.
Så dukker den opp – den hvite fluesoppen som i soppboken har dødninghode.
– Er det en sjampinjong, spør noen.
– Spiser du den er du død innen 14 dager. Den ødelegger levra di, fastslår Marstad alvorlig.
Det mumles rundt ham:
– Det er greit å vite om de giftige og, altså. Om ikke vel så viktig, sier en deltaker før ferden går videre til Færder frivilligsentral for lunsj og videre gjennomgang.
