Skjælva – Moutmarka på Tjøme. Biotopen er tråkket ned av besøkende og lider av overvekst av mangel på beitedyr.

Turisten er sin egen fiende

Folk som reiser og oppsøker steder der alle andre også drar –  vil jo alltid oppleve det samme.

Tekst og illustrasjon: Ragnvald Larsen, Ødekjæregutt.

Slik foregår det i den vestlige verden. Pilgrimer kalles de andre steder.

De vil som regel oppleve det samme som det de kommer fra, men i andre omgivelser – noe som vitner om en rastløshet som brer seg i dagens samfunn. De har innarbeidet seg vaner og skikker – som de vil dyrke.

Nå er det sol og varme de har fått teften av.

Og de tror faktisk det er slik i Norge også. De vil helst ha sommer hele året. Dette er pedagogisk psykologi – som har blitt spredd av kjappe små ”grønne” partier. Politikere har hoppet på trenden av mangel på kampsaker.

Og fellesbetegnelsen er Klima.

Hvert eneste menneske som fødes inn i denne verden opplever den med det de har fått med seg ved fødselen, og det som omgivelsene lærer dem.

Å gi seg inn i dette assosiasjonsmønsteret som mennesket har, kan sammenlignes med en labyrint.

Mennesket slipper ikke unna naboens valg.

De vet ikke hva Einstein beviste. Men de mener han var intelligent, og at mennesket har kommet langt. Men dommedagen og katastrofen har hengt over menneskets hode siden tidens morgen – det har noe med samvittigheten å gjøre. Tjøme øyene kom opp og frem av isen for 12.000 år siden og i Arktisk forsetter den samme isen å smelte.

De fleste oppfører seg og lever som om jorda er flat – helt tilbake til antikken visste de at jorda var rund og at det var forskjellige årstider – temperatur og vær er noe som skifter.

Hva betyr dette for deg og naboen? Hvis ikke jorda får levekår, dør den. Det nytter ikke å bygge så mange vindparker dere bare vil, og samtidig tro på en fremtid. Denne produksjonen må legges død, for den vil etterlate seg ørkenlandskap og mangel på mat. Spesielt for jorden, er at den har sin egen økologi og skaper seg selv. Den lever av det organiske materialet som dør, og det gjør alt i universet også. De store spiser de små. Solen vil forsvinne og brenne ut etter at den først har fortæret sine planeter.

En turist i et uberørt landskap forandrer det uten å vite det.

Eller de klarer ikke å lese utviklingen i handlingene, fordi de er i prosessen. Og de er seg selv nærmest. Du er ikke kosmopolit, men lever det livet naboen foretrekker. Der treffer du også turisten. Turisten skal erfare og ta opplevelser med seg tilbake – en slags fangst. Det ligger i et felles språk de har utviklet, alt etter som hva andre gjør og har gjort. Mest sannsynlig i nærmiljøet – som fangstfolk, jegere og fiskere har utviklet, som det å komme hjem med den største fangsten. Dette er en arketyp i mennesket – ”være bedre enn ”.

Det finnes ikke en seierherre i universet som fortsatt er i live.

Men turistene tror på seg selv og sine oppdagelser eller opplevelser, men legger ikke merke til sine påvirkninger på de stedene de har vært, som de glemmer med tiden.

”jeg” har blitt et mantra. Tilbake ligger Cola bokser, sigarettsneiper, solkremer og minner fra eget hjemmelige forbruk.

Bevisstgjøring; tenke seg om, være seg bevisst. Hvorfor er jeg her?

Et godt utgangspunkt for å være til stede – ikke i din kultur, men i den du besøker.

Vi er alle turister her på jorden.

Hvor en tar seg til rette, som om en skulle bli borte og dø hver dag – samtidig som det rustes opp i et evighetsperspektiv hvor alt blir forbrukt før det kommer i bruk. Som i en trapp hvor trinnene blir fjernet etter hvert som en går i den. Det blir ikke tenkt på hvordan vi skal komme ned igjen!

Konsolidere, har blitt et skjelsord for å nedverdige folk som vil noe.

I Norge sitter folk rundt bord og forteller hverandre om mangelen på energi/strøm, mens de samme menneskene tar ut utbytte fra selskaper de selv har konstruert, for noe de VET ikke kommer til å fungere. Det er jo det de innrømmer og forhandler om rundt disse bordene.

De kalles politikere. Det kreves ingen kompetanse av dem, bare tillit til hverandre. De er den mørke skyen som driver over jorden og skygger for solen så folket fryser. De har blitt mestere i å kriminalisere sannheten og sine motstandere, en situasjon de også selv før eller senere vil komme i.

Jorda, den er gratis den!

Sannheten finnes på den andre siden av løgnen – bare se etter. Anarkismen ligger ikke langt unna analfabetismen. Mister du kunnskapen om dine omgivelser, blir du frustrert og mister oversikten. Hvis du samtidig er høy på deg selv, og mener du har rett – er det fare på ferde. Selvsikkerheten skjermer for oppriktigheten og samholdet som du trenger å varme deg i.

Valget, politisk må alltid ligge hos folket. De fleste som bestemmer vet jo ikke engang hvor elvene og bekkene renner ut – mens de bader i de vannene de selv har forurenset. Alle vil dit hvor vannet er klart og rent og slik blir det forurenset av den mørke skyen. Turisten, den som besøker og ikke hører til, forbruker og ser seg ikke tilbake.

Vi er alle turister på besøk her på jorden, med ansvar for den og hva det betyr. Den gir deg alt, men har problemer med det du etterlater deg her. Du er ikke alene – det kommer andre etter deg.

Gi tilbake det Jorden gir deg. Menneskeskapte plastikktrær, ny industri til nye bilparker kan du ikke gi tilbake. Det kommer til å kvele oss i den sorte tåka industrien legger over oss.. Den økonomiske vekstmodellen må stoppes!!

Lag din egen hage, fysisk og psykisk dyrk den! Du skal pleie den godt og du vil se det gror.

Det største av alt er deg, når du blir bevisst deg selv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.