For første gang på over tusen år seiler et vikingskip fra Tønsberg til Istanbul via elver og kanaler i Europa. – Noen mener vi er sprø, andre bare rister på hodet og ler, noen heier på oss, og noen melder seg inn i båtlaget og vil være med på neste tur, sier Einar Erlingsen.
Einar Erlingsen er skipsrederen med vikingskip i porteføljen. Saga Farmann skal seile over hav, på elver og kanaler gjennom Europa for å revitalisere gamle vennskap og handelsforbindelser fra mer enn tusen år tilbake.
Vikingskipstokt til havs, og på elver og kanaler
Lørdag 29. april klokken 13:30 stikker Vikingskipet Saga Farmann ut fra kanalen i Tønsberg med kurs for Istanbul. Første mannskapsbytte er to uker senere, i Lübeck, og så går det slag i slag, oppover og nedover kanaler og elver som Rhinen og Donau til skipet kommer til Svartehavet ved Constanta, der det setter kursen sørover mot Istanbul. Antatt ankomst Istanbul er 5. august. Skipet er invitert dit av det akademiske/arkeologiske miljøet i Istanbul for å bli med på markeringen av Tyrkias 100-års jubileum.
Det er et av flere skip i flåten til Stiftelsen Oseberg Vikingarv (OVA), et rederi med kun trebåter i porteføljen. Og ikke hvilke som helst trebåter, men alle sammen kopier av ekte skip og båter fra vikingtiden.
– Denne reisen er et resultat av at noen hadde en drøm de turte å fortelle om, (og vårt lange samarbeid med arkeologisk institutt i Istanbul) sier Erlingsen, leder for OVA.
Drømmen blir virkelighet
– Drømmen var å følge etter Harald Hardråde og de andre vikingene som var i Væringgarden i Istanbul. Nå reiste de kanskje ikke akkurat samme vei som Saga Farmann gjør denne gangen, men neste år har vi tenkt å ta skipet tilbake via Middelhavet og da vil vi virkelig følge Harald og de andre gutta, sier Erlingsen. Om bord disse ukene er medlemmer av Saga Farmann båtlag, de har jobbet og trent og drillet for denne turen siden drømmen om Istanbul ble lansert i 2014.
Skipet er en arkeologisk tolkning av Klåstadskipet, et frakteskip funnet i en åker i nærheten av Larvik sent på 1800-tallet, men da dette åpenbart ikke var noe høvdingskip med skatter om bord, ble det ikke utgravet før 1974. Det var mindre igjen av skipet enn av Gokstad og Oseberg som ble funnet henholdsvis i nærheten av Sandefjord og Tønsberg. Klåstadskipet ligger i dag på Slottsfjellsmuseet i Tønsberg, og er det eneste vikingskipet publikum kan beskue på museum så lenge Vikingskipshuset på Bygdøy er stengt. Dette var sannsynligvis et handelsskip, og i skipsbunnen ble det blant annet funnet brynesteinsemner fra Eidsborg i Telemark.
Tanken ble lansert om å ta skipet ut på langtur – til Istanbul, med brynestein ombord. Disse og andre ting taes med for salg – slik vikingene gjorde det for tusen år siden. Vi vet fra historien at norske vikinger var engasjert i Væringgarden der for over tusen år siden.
Norges nasjonalarv
Bak Oseberg Kulturhus i Tønsberg er det i dag vikingskipsverft og byggingen av akkurat dette skipet ble startet i 2015, og det ble sjøsatt i 2018, samme år som båtlaget ble startet.
På det samme verftet ble Saga Oseberg bygget mellom 2010 og 2012 og i mellomtiden er det bygget flere småbåter, alle kopier av båter som er funnet under utgravninger i Norge.
– Dette er jo en del av arven vår, sier Erlingsen. – Dette må vi ta vare på. Akkurat nå er vikingskipsmuseet i Oslo stengt, og det eneste stedet i verden du kan se Osebergskipet slik det så ut i sine glansdager mellom 820 og 834, er på Vikingodden i Tønsberg.
Og nå skal altså en kopi av Klåstadskipet ut i verden og vise hva vikingene var gode for når det gjaldt båtbygging og navigasjon. Dette er et vikingskip utenom det vanlige, under skipet er det fire elektriske pod’er som gir framdrift. Det er bedriften Seadrive i Tønsberg som har utviklet pod’ene som kan svinges 180 grader og dermed gir vikingskipet mulighet for å lukeparkere.
Du kan følge skipet på AIS (Saga Farmann),
Instagram (Original_vikings_of_norway),
Youtube (Saga Asia 2023),
Facebook (Vikingskipet Saga Farmann)
Egen nettside www.sagafarmann.com (lanseres 28. april)
