Utdanning, helse og omsorg må kutte i tjenestetilbudet i 2024 også. Økningen i de frie inntektene er spist opp når kommunesektorens kjernetjenester skal finansieres. – Dette er et dårlig signal til alle de som prøver å levere gode velferdstjenester i skoler, barnehager, sykehjem og hjemmetjenester, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
– Kommunene må kutte framfor å øke grunnbemanningen, og de må kutte framfor å sikre kvalifiserte lærere eller helsepersonell, sier Lied som påpeker at budsjettet vil gå ut over kvaliteten i velferdstjenestene.
Regjeringen foreslår en realvekst i de frie inntektene i kommunesektoren i 2024 på 6,44 mrd. kroner. Det er mer enn anslaget på 5,6-5,9 mrd. kroner fra Kommuneproposisjonen i mai, men det hjelper så lite når kostnadene øker enda mer.
Den demografiske utgiftsveksten som er knyttet til de frie inntektene i 2024 anslås til 3,9 mrd. kroner. Videre anslår regjeringen at kommunesektorens pensjonskostnader ut over anslått lønnsvekst i 2024 vil øke med 2 mrd. kroner. Den siste halve milliarden i økt handlingsrom ønsker regjeringen skal brukes på områder som i liten grad kommer kjernetjenestene utdanning, helse og omsorg til gode. Innenfor veksten i de frie inntektene vil regjeringen prioritere en satsing på 150 mill. kroner til psykisk helse og rus, 100 mill. kroner til de kommuner som taper mest på modellen for gradert basiskriterium, 40 mill. kroner på helsestasjons- og skolehelsetjeneste og 300 mill. kroner til fylkeskommunene pga. endringer i inntektssystemet. Da er handlingsrommet mer enn brukt opp.
Summerer vi økte kostnader knyttet til demografi, pensjon og regjeringens prioriteringer innenfor de frie inntektene, er vi 50 mill. kroner i minus. Fra tidligere vet vi at kommunen må bruke av de frie inntektene på en rekke andre områder som toppfinansiering av ressurskrevende brukere, bemannings- og pedagognormen i barnehager, vedlikehold av fylkesveier, ras- og flomsikring, barnevern og annen mervekst i helse og omsorg som ikke fanges opp i demografikostnadene. Disse utgiftene er viktige i seg selv, men de reduserer handlingsrommet for kjernetjenestene utdanning, helse og omsorg som er helt avhengig av en vekst i de frie inntektene for å kunne styrke tjenestetilbudet.
Tabellen (se under) viser at det gjenstår finansiering på 0,8 mrd. kroner for å oppfylle bemannings- og pedagognormen i barnehagene. De andre tallene på toppfinansiering, ras og flomsikring mv. er eksempler på beløp som kunne vært bevilget i et statsbudsjett for å ta tak i de mange utfordringene i kommunesektoren. Mye av dette må kommunesektoren ta tak i uansett, f.eks. vedlikehold av fylkesveier eller ras- og flomsikring. De forsiktige anslagene under viser da at kjernetjenestene utdanning, helse og omsorg kan måtte kutte hele 2,5 mrd. kroner i 2024.
