På Slottsfjellsmuseet stilles det ut mer enn 70 norske fjernsynsfigurer. De eldste dukkene er fra tidlig 1960-tallet og de yngste vises fortsatt på tv i dag. Utstillingen åpner lørdag 20. januar kl. 11.00.
Tekst: Maren Wegge, Vestfoldmuseene
På Slottsfjellsmuseet stilles det ut mer en 70 norske fjernsynsfigurer. De eldste dukkene er fra tidlig 1960-tall og de yngste vises fortsatt på tv i dag. Dukketeater for fjernsyn er en stolt tradisjon i vår statskanal. Rundt halvparten av dukkene er utlånt av NRK Super, mens den andre halvparten er lånt fra dukkemakere og dukkespillere som har deltatt i programproduksjon.
Stem på din favorittfigur!
Figurfestspillene kårer Norges mest populære fjernsynsfigur. Husk å stemme på din favorittfigur når du besøker utstillingen «Alle tiders barndomshelter».
Pernille og Mr. Nelson
De eldste dukkene som vises på utstillingen, er den snille og hjelpsomme Pernille og den selvopptatte, storskrytende Mr. Nelson. Begge var hanskedukker laget av Gudrun Egemar, og begge ble spilt av Ragne Tangen. Hvis disse dukkene hører til dine barndomshelter, er du født på 1950– eller 1960–tallet. Programserien startet nemlig opp i 1961, og den fikk vare lenge.
Det ble spilt inn over hundre episoder av «Småbarnas Teater» med Pernille og Mr. Nelson.
Reparatørene – Pompel og Pilt
Protesten mot ensrettingen kom med Bjørg og Arne Mykle. De laget 5 episoder med surrealistisk dukketeater. Serien het «Reparatørene», bedre kjent som Pompel og Pilt. De skremte en halv generasjon med barn i 1969. Den andre halvparten av barna syntes det var morsomt med dører som åpnet seg når de selv ville og med underlige skoger laget av perlerader eller aluminiumsfolie. Da denne generasjonen barn ble unge voksne opphøyde de «Reparatørene» til kultserie og kalte seg «Pompel- og Piltgenerasjonen».
Titten Tei – den store TV-helten
Stadig nye dukker slåss om dominans i TV-ruta. Vinteren 1971 ble marionetten Titten Tei den store TV-helten. Han samtalte ikke med andre dukker, han kommuniserte med mennesker. Den tsjekkiske eksilkunstneren Karel Hlavaty skapte den populære dukken. Birgit Strøm holdt i trådene og ga den en sjarmerende guttestemme.
Titten Tei kunne holde det gående i ulike programmer til langt ut på 1990-tallet.
Tre-fire-fem
I 1975 kom programserien «Tre-fire-fem» med Vibeke Sæther og Halvdan Sivertsen som programledere. Geir Børresen var dukkefører med hele seg for, han var inni hunden Labbetuss. De to hanskene Smith og Smule var også med. I 1976 kom Trond-Viggo Torgersen med kosedyret Flode, og i 1985 fikk vi være med til Portveien 2 der den knallgule giraffen, Raffen, snek seg omkring uten at noen av programlederne oppdaget ham.
Suksessen Sesam Stasjon
Amerikaneren Jim Henson spesialiserte seg på dukketeater for TV allerede tidlig på 1960-tallet. Muppet-showene hans for voksne ble solgt til fjernsynsstasjoner over hele verden. Deretter skapte hans kompani «Sesam Street» for barn. Nå måtte de nasjonale fjernsynsstasjonene kjøpe konseptet og lage sin egen versjon på morsmålet. Det skjedde ikke i Norge. NRK ville ikke kjøpe ei Sesam-gate. De forhandlet seg til en egen vri. Jim Hensons Sesame Workshop produserte dukker og sett, men opplegg og manuskript var norsk.
«Sesam Stasjon» med figurene Bjarne Betjent, Max Mekker, Alfa og Lille Py startet i 1991 og ble en gigantsuksess. Nå hadde NRK fått selvtillit på å lage dukkeunivers for barn og voksne. Riktignok kontaktet de ekspertene i produksjonsselskapet BLA i Stockholm da de skulle lage serien om «Kometkameratene». Men «Fantorangens verden» har NRK Super bygget opp med egne krefter.
Fant du din dukkehelt i denne oppsummeringen?
Hvis du ikke gjorde det, er det ingen grunn til å fortvile. I utstillingen på Slottsfjellsmuseet er det mer enn 60 figurer å velge mellom. Høyst sannsynlig vil du finne din egen dukkehelt mellom dem, der står den og venter på gjensyn med akkurat deg.
Utstillingen er en del av Figurfestspillene i Tønsberg.
Inngang til utstillingen er gratis for de med festivalpass.