Ytringsfrihet og varsling fra et arbeidsgiverperspektiv

Torsdag 11. august lanseres en ny rapport om hvordan norske arbeidsgivere opplever, vurderer og erfarer arbeidstakeres ytringsfrihet og varsling. Forskningsprosjektet er gjennomført av Fafo på oppdrag fra Stiftelsen Fritt Ord.

Dette er en av de aller første studiene som systematisk tar for seg hvordan norske arbeidsgivere forholder seg til ytringskultur og varsling på arbeidsplassene. Ytringskulturen i arbeidslivet er det ytringsfrihetstemaet som angår flest nordmenn, og samtidig er det et av de mest undervurderte i offentligheten, sier Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord

Begrenset ytringsfrihet for norske arbeidstakere

Under halvparten av norske arbeidstakere mener at de har frihet til å ytre seg offentlig om faglige spørsmål knyttet til jobben. Når det gjelder arbeidsvilkår, er det bare én av tre som mener at de har god anledning til å snakke om dette. Sammenliknet med andre ansatte er ledere med personalansvar mer restriktive i synet på hvor stort ytringsrommet for arbeidstakerne bør være. På arbeidsplasser med rutiner for bruk av sosiale medier og hvem som kan uttale seg offentlig, vurderes ytringsrommet som mindre enn blant dem som ikke er omfattet av slike rutiner. Dette kommer fra i en ny rapport utarbeidet av Fafo-forskerne Sissel C. Trygstad og Anne Mette Ødegård, som er finansiert av Fritt Ord.

Også arbeidsavtalene setter grenser, og i større grad enn tidligere. Blant ansatte i offentlig sektor er det om lag halvparten (48 prosent) som svarer at arbeidsavtalen begrenser muligheten til å snakke eller skrive offentlig om arbeidsplassen. I en undersøkelse fra 2016 var den tilsvarende andelen 33 prosent. I privat sektor har de ansatte større frihet enn i de offentlige: det er 38 prosent av de privatansatte som svarer at arbeidsavtalen begrenser muligheten til å snakke eller skrive offentlig om arbeidsplassen. Hensyn til virksomhetens omdømme er en viktig faktor, både i offentlig og privat sektor. Når vi har stilt spørsmål om ulike sider av ytringsbetingelsene, har vi presisert at det her dreier seg om uttalelser som ikke er underlagt taushetsplikt.

Norske arbeidstakere uttrykker stor grad av lojalitet til sin arbeidsgiver. 56 prosent er enige i påstanden «Lojalitet til virksomheten veier tyngre enn behovet for å ytre meg offentlig om forhold på arbeidsplassen min». 19 prosent er uenige. Det er med andre ord ikke bare arbeidsgiverne som er opptatt av arbeidsplassens omdømme.

Stadig risikofylt å varsle om kritikkverdige forhold

Det er nå 15 år siden varslerbestemmelsene kom på plass i arbeidsmiljøloven. Undersøkelser tilbake til 2010 viser at det ikke er blitt mindre risikofylt å varsle i løpet av disse årene. Det er heller ikke blitt mer effektivt: i 2010 var det 49 prosent som svarte at det kritikkverdige forholdet som det ble varslet om opphørte eller at forholdene bedret seg. I 2022 er den tilsvarende andelen på 36 prosent.

I 2010 var det 13 prosent som hadde fått negative reaksjoner som følge av at de varslet. I 2022 er andelen på 21 prosent. Risikoen for negative reaksjoner øker dersom det varsles om psykososiale arbeidsmiljøforhold, eller når det er en leder som er ansvarlig for det kritikkverdige forholdet.

Halvparten av de som erfarer et kritikkverdig forhold, lar være å varsle om det. De to vanligste begrunnelsene for å unnlate å varsle er: «det hadde ikke gjort noen forskjell» og «tror ubehagelighetene ville blitt for store».

I undersøkelsen er det også spurt om holdninger til varsling. Åtte av ti er enige i at varslingssaker gir virksomheten anledning til å rette opp feil i virksomheten. Samtidig mener seks av ti at varslingssaker skaper konflikter på arbeidsplassen. Tre av ti er enige i at varslingssaker utfordrer arbeidsgivers styringsrett.

– Gir våre funn grunn til bekymring? Når det gjelder varsling og konsekvenser av varsling, er svaret dessverre ja. Det er urovekkende at det å varsle ikke blir mindre risikofylt og mer effektivt over tid. Når det gjelder ytringsbetingelsene, viser også våre analyser at man har en vei å gå, både når det gjelder vurderinger av hvor stort ytringsrommet bør være, og hvor stort det vurderes å være, sier Sissel Trygstad, forskningssjef i Fafo

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.