Hos Z Tattoo i Munkegata strømmer folk til for å bli merket for livet. Mange tønsbergensere har fått en varig fargeklatt på kroppens lerret hos disse karene. Og ingen får nøyaktig maken.
THOR OLAV MOEN tekst og foto
Motivet er valgt og tegnet på blåpapir. Deretter trykkes det mot huden og lager et avtrykk. Tatoveringsmaskinen er klar med farge på nålene som beveger seg med taktfaste stikk. Nålene treffer huden og et kunstverk i under arbeid. Først ”outline”, altså omriss, siden skygger og farger.
Ingwar Einebrant og Arne Blom heter tospannet som driver studioet på hjørnet av Øvre Langgate og Munkegata. Einebrant har tatovert siden 1994 og startet studioet i 2000. Blom begynte da lærling hos ham og siden har de to jobbet sammen. Einebrant er opprinnelig svensk, fra Jämtland og har bodd i Tønsberg siden 1990. Han har bakgrunn som billakkerer, driver med paintbrush (motivlakkering) og har gått på kunstskole. Blom har gått på tegning, form og farge, drevet med grafisk design, reklame og data før han ble tatovør.
Flash og custom
I tillegg til såkalt ”flash”, ferdige motiver lager begge to ”customtattoes”, spesiallagede tatoveringer etter kundens ønske. Det er den siste typen tatoveringer som er mest populært, og mest utfordrende for tatovørene.
– Det er mange som vil tatovere seg. Vi har ikke merket noe til den påståtte skepsisen. Medieoppslag om problemer med tatoveringer og pågang for laserfjerning later ikke til å skremme. Folk i alle aldere komme for å få sin første tatovering. Det er 18 år aldersgrense. Den eldste vi har tatovert var omkring 65 år, sier Einebrant.
– Tenk deg godt om
– Det er viktig å tenke seg godt om før man velger motiv og plassering. Vi gjør en del ”cover”, altså nye tatoveringer for å dekke gamle ting eieren er misfornøyd med. Jeg vil anslå at 90 prosent av de cover-tatoveringene vi lager er for å dekke ting folk har fått laget før de ble 18 år, ofte av amatør-tatovører. Det er også en tydelig trend at flere tar store tatoveringer, også første gang de tatoverer seg. Det blir stadig mindre flash og mer custom også. Folk vil ha noe spesielt, uttrykke noe med tatoveringene de velger. Det artig for oss. Det blir kjedelig å lage den samme greia flere ganger, sier Einebrant, som lover at det ikke kommer to nøyaktig like tatoveringer fra hans hånd.
Mange stilarter
Ingwar og Arne lager de fleste stilarter, og det er vekslende moter også for tatoveringer. Store svarte figurer, kalt ”tribal” var veldig i vinden en periode, og fortsatt lages det en del av det. Men orientalske motiver, ikke minst drager, og såkalt ”old school”, sistnevnte med klassiske motiver som stjerner, svaler, hjerter og annet mange kanskje forbinder med gamle sjømannstatoveringer er i vinden nå.
– Det er kunden som har rett, og vi prøver å lage det folk vil ha, men samtidig forsøker vi å rettlede dem. Vi har jo drevet med dette en stund og har en viss peiling på hva som funker og ikke, sier Arne Blom.
I tillegg til tatoveringer kan du få laget piercing i Munkegata. Ganske nylig knyttet Ingwar og Arne til seg en erfaren piercer og tilbyr et stort utvalg av piercing smykker.
Drage fra barndommens eventyr
Ved vårt besøk sitter Boye Borgersen i stolen til Ingwar. Han er nettopp ferdig med en drage på overarmen. Og er veldig fornøyd.
– Jeg har tenkt på å tatovere meg i flere år. En kompis har tegnet dragen og nå sitter den der for alltid! Jeg har alltid vært fascinert av drager, helt fra barndommen og eventyrene. Så valget av motiv var ganske opplagt. Jeg synes ikke det var særlig vondt, sier han,- og avslører at han allerede har begynt å tenke på neste tatovering.
Ingwar er ikke overrasket; tatoveringer er ”vanedannende” for mange. Mange kommer igjen og igjen.
Det å bli Tingeling
Ute i forværelset på studioet står Seka Patricia Panzer. Hun kikker gjennom stativene med ”flash” enda en gang, selv om hun strengt tatt har bestemt seg; hun skal ha eventyrfeen Tingeling på høyre hofte. Det har hun vært ganske bestemt på i flere år, men det var denne 18 års grensen da….
I det vi går setter hun seg opp i stolen og det første stikket perforerer huden.
– Det var jo ikke så vondt jo, smiler hun.
